Det finnes ting i livet som man aldri trodde ville skje.
Hvertfall ikke meg.
Men så skjer det.
Og hva gjør man da?
– Guro <3
Følg meg gjerne på INSTAGRAM HER
Ny klapp på skulderen.
To stemmer kalt Kontraster.
Ingenting i mellom.
Det jobber jeg med.
Derfor.
Klapp på skulderen.
Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER
#blogg #blogger #psykiskhelse
Jeg ønsker å være midtpunktet.Jeg ønsker å være best. Jeg ønsker å bli sett av alle. Jeg ønsker glam og ære. Jeg ønsker at andre skal se opp til meg.
Jeg føler det er skikkelig tabu å tenke slikt, å ønske noe slikt. “Men det er ikke det som gjør deg lykkelig”, “hvorfor ønsker man noe slikt? Er det ikke andre ting som er viktigere her i livet?”
Jo, det er kanskje det, men det endrer ikke det faktum at jeg til tider ønsker å være i søkelyset, være god i noe og være kjent for det. Noe godt svar på hvorfor jeg ønsker slike ting har jeg ikke, men det kommer vel av at jeg ofte har følt meg litt på utsiden og som en grå mus i de fleste sammenhenger. Ingen kan beskylde meg for å ha tatt “mye plass” for det har jeg ikke.
Samtidig så plager det meg at jeg ønsker å være spesiell og sett opp til. Det går liksom imot alle mine prinsipper og verdier om at man skal løfte opp andre, og ikke seg selv. Man finner sin verdi i å bry seg om andre, og ikke “verdslige” ting. Ja, også har vi den norske janteloven- du skal ikke tro at du er noe.
Oh what a funny life!
Jeg sliter også med denne tanken om at hvis jeg ikke klarer å bli “best” i hva enn jeg velger å gjøre av hobbyer, studier osv. så er det ikke verd å gjøre det. Jeg ønsker å bli en anerkjent fotograf, en flink blogger, ha et flott hjem, men hva er vitsen i å jobbe seg dit om jeg alltid kommer til å sammenlikne meg med andre, og aldri føler at det duger? Det er faktisk skikkelig dritt å tenke slik. Skikkelig dritt.
Ønsker å bli noe, men er for redd til å satse fordi jeg ikke ønsker å misslykkes.
Haha! Ja, da kommer jeg hvertfall langt.
Oh well! Hva tenker du? Er det greit å ønske å bli noe stort, noen som folk ser opp til eller er det litt… hmmm.. rart? Legg gjerne igjen en kommentar om hva du tenker, elsker å lese svarene deres 🙂
Da ønsker jeg dere en fin torsdag videre folkens så blogges vi!
Følg meg også på andre sosiale medier HER!
#blogg #mening #blogger #livet #ønsker #drømmer
Simple.
Here goes the line.
I walk around it.
Sometimes it is fun.
Other times confusing.
Følg meg på andre sosiale medier HER
#blogg #livet #line #søndag #tanker
• Eide jeg min egen hest. Jeg måtte dessverre selge henne da jeg ble gravid på nytt. Tiden (og pengene) strak rett og slett ikke til. Heldigvis fant jeg en utrolig flott ny eier til henne og får stadig flotte oppdateringer <3
• Var jeg rundt 12 uker på vei med Veslemor. Ja, det kom ikke helt overraskende på, men det var heller ikke planlagt. Tenk at hun bare var en (enda mindre )liten søt knøtt for et år siden. Åhh! Smelt 🙂
• Lærte vi Veslefar å sove gjennom hele natten. Det var virkelig et styr å stå opp og gi Veslefar melk en- to ganger per natt. Jeg ammet ikke, noe som betydde at vi måtte varme opp vann og slikt for morsmelkerstatning. Livet ble en del lettere når vi fikk hele netter med sammenhengende søvn.
• Slet jeg fortsatt veldig mye med depresjonen. Alt var et slit, jeg orket lite og klarte enda ikke å være helt alene med sønnen min over lengre tid. Det har virkelig endret seg! I dag er andre gangen i 2018 som jeg har ansvaret for begge barna mine helt på egenhånd 😀
Det blir virkelig spennende å se hva det neste året vil bringe av opp og nedturer! Jeg håper virkelig at jeg er på et enda bedre sted i Januar 2019.
Hvordan så livet ditt ut for et år siden? Var så koselig å lese alle svarene på forrige innlegg så svar gjerne om du har lyst!
– Vi blogges! <3
Følg meg også gjerne på andre sosiale medier HER!
#blogg #blogger #helg #livet #nyttår
Da er 2017 over. Det har vært et år med mange oppturer, og få nedoverbakker, og det er bare utrolig deilig å tenke på.
Jeg føler meg egentlig litt tom for ord og skrivelyst. Jeg har lyst til å dele noe, men finner ikke helt ut av hva jeg ønsker å dele. Jeg har tenkt på mange ting i dag, for eksempel; “Hva gjør en person lykkelig?”, “Er jeg for egoistisk?”, “Kommer jeg til å klare treningsmålene mine?”, og “Er jeg virkelig på vei til å bli bedre?”. Haha! Man kan vel egentlig kalle det for bekymringer istedet for tanker. Vel, what to do? Jeg må slutte å tenke så sinnssykt mye, bare gjøre, ikke være så redd, her er det ikke noe “better safe, than sorry”.
Livet. Vi lever bare en gang på denne jorden. Jeg har ikke lyst til å angre på ting når jeg blir gammel, samtidig så har jeg jo også, som kristen, et evighetsperspektiv når det kommer til himmelen og slikt. Jeg tror jo på Gud, Bibelen og at det finnes en himmel, men selv om et evig liv venter på meg der ute et sted så… hmm.. tror jeg det er viktigere å leve livet mitt her og nå enn i noe som en dag kommer. Å tenke alt for mye på det som skal komme hjelper meg ikke akkurat nå, bortsett fra at det kan påvirke valgene jeg tar i dag. Tror jeg.. Ja.. hmm.. Jeg vet ikke helt om jeg liker det, for blir valgene jeg da tar egentlig mine?
Kanskje, kanskje ikke. Hva om jeg ønsker å gjøre noe som strider imot den troen jeg har? Eller tradisjonene i troen? Hva gjør jeg da? Gjør det meg mer lykkelig å “fornekte” meg selv? Eller ville jeg kanskje egentlig fått det bedre om jeg ikke var så utrolig streng mot meg selv? Hmm.. I don’t know.
Uansett! Jeg ønsker nå i 2018 å gjøre mitt beste for at den lille familien min skal være lykkelig og trives, samtidig som at jeg også får tid til å finne ut av hva som gir ho mor litt ekstra glede i hverdagen. Jeg gleder meg til 2018, og DET gjør meg lykkelig, for det kalles nemlig livsglede og DET er et tegn på at jeg bare blir bedre og bedre.
– Vi blogges 🙂 <3
Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER.
#blogg #livet #nyttår #hverdag #valg #livsglede #foto #glad #blogger
Jeg sitter her litt halvveis på gråten. Jeg har lest halvparten av en bok, og jeg har blitt inspirert. Aldri har jeg følt meg så lik noen og allikevel så ulik. En helt ekstrem versjon av meg selv, svart på hvitt. De samme drømmene, de samme ønskene, de samme målene, de står der.
Hei!
Hei du, som jeg kan relatere meg til. Hei du, som er bare så sinnssykt annerledes fra meg selv. Hei du, som er et forbilde. Hei du, Sophie Elise.
Jeg aner ikke hvorfor, men jeg ser opp til deg, eller, jeg kan relatere til deg. Ønskene du hadde, redselen du har følt på. Ønsket om å bli sett, bli en toppblogger. Jeg har ikke lest ferdig boka, jeg er halvveis, men du har skrevet i den, du har signert den. Jeg ble rørt og litt starstruck da jeg fikk den i gave. Wow!
Hvorfor betyr du så mye for meg? Hvorfor ser jeg opp til deg? Kanskje det at du virker så… menneskelig? Ekte. Tross alt som ikke er “ekte”. Du har alt, men sliter likevel. Du har ikke alt, men du har… hmm… mange.
Jeg har fulgt bloggen din en stund nå, livet ditt. Ofte, når jeg nevner deg i en samtale himler folk med øynene, eller slenger ut en kommentar om at det bare er fake og bla, bla, bla.. Uvitenhet tenker jeg da. “Dere skulle bare visst”, tenker jeg da. “Du leser tydeligvis ikke bloggen hennes”, tenker jeg da.
Jeg tenker mye.
Jeg har alltid vært stille, spesielt på skolen. En grå mus. Jeg rødmet når folk snakket til meg, jeg ville så gjerne prate, være viktig og bli sett, akkurat som deg. Jeg prøvde meg på sminke, det funka i en uke. Jeg har aldri tatt solarium, aldri brukt mer enn en BH, faktisk så hendte det at jeg gikk uten BH i begynnelsen av åttende klasse. Jeg hadde så dårlig selvbilde. Jeg gikk i mammas grå hettejakke med malingsflekker på og store, røde adidasbukser, jeg så syk ut. Jeg ble aldri invitert på fest, ingen gutter titta på meg, eller jo jeg småflørta med en i åttendeklasse, men det stoppet ganske brått da han forsto at jeg ikke var populær. Jeg har aldri hatt extensions. Aldri løsvipper. Aldri…
Jeg ville så gjerne vise at jeg også kunne være tøff, at jeg også kunne røyke, drikke og gjøre “kule” ting. Jeg fikk aldri vist det, men jeg gjør det nå. Stemmen min, den klarer jeg ikke å holde tilbake.
Nå har jeg dedikert dette innlegget til deg, litt uten at jeg egentlig mente det. Jeg håper det går bra (hvis du leser det.) Jeg vil bare si at du er et av mine forbilder, jeg vet ikke når du ble det eller hvordan, men nå er du det. Jeg vet ikke om det er sunt eller ikke, men hva så..
Jeg ønsker å si takk. Takk for at du deler. Det må være rart å ha en slik innvirkning på så mange mennesker, men jeg er faktisk en av disse.
Jeg er en av dine fans. Haha.. Så rart å skrive, men hey.. Jeg skriver hva jeg vil, ikke sant?
Jeg søkte faktisk på jobb som assistent for deg.. Det var kanskje drevet litt av følelser i øyeblikket, men jeg gjorde det. Jeg tenkte at DET, det ville vært utrolig spennende. Du har ikke svart, men det gjør absolutt ingenting for jeg er ganske sikker på at du fortsatt er en grei person. Jeg tror du er snill, tenker det beste om folk. Det gjør som regel jeg hvertfall.
Uansett, hei du. Takk for boken og den koselig meldingen du skrev, håper vi kan treffes en dag.
– Guro
#sophieelise #blogg #hverdag #mål #drømmer #hei #gibeng
Hei, og god morgen!
Det er søndag dere og bare en uke til jul! Åhh.. Jeg gleder meg! Julefølelsen kommer liksom litt tilbake nå som jeg har fått barn merker jeg, også hjelper det jo at det er snø ute.
Jeg hadde jo egentlig planlagt å ha en julekalender, men slik ble det ikke. Jeg planla også å skrive bloggen på både norsk og engelsk, slik ble det ikke. Det skjer faktisk veldig ofte at jeg begynner på noe, og så glir det ut, også blir jeg skikkelig demotivert. Det skjer med det meste i livet som for eksempel trening, blogging, andre hobbyer, familievaner, you name it. Før har slike ting bare slått meg helt i bakken, og det gjør det fortsatt, men man kommer seg jo aldri videre om man ikke reiser seg opp etter slike “tilbakefall”. Jeg kan jo ikke bare slutte å begynne på noe nytt, la meg rive med når jeg får en god ide eller starte et prosjekt selv om jeg ikke kan så mye om det.
Det er litt som psykologen sier, jeg slutter jo ikke med alt jeg har begynt med. Jeg er jo fortsatt gift (hihi), har to barn som jeg aldri kommer til å “gi opp”, og jeg har fullført utdannelse, ja og denne bloggen har overlevd mye lenger enn jeg noen gang trodde den kom til å gjøre. Nå er bloggen (og fotograferingen) en fast hobby, noe jeg liker å gjøre og som jeg kommer til å fortsette med en god stund fremover, that’s for sure.
Det hjelper så klart også at jeg får utrolig mange fine kommentarer og tilbakemeldinger på bloggen. Flere har kommet bort til meg og fortalt meg at jeg det jeg skriver om er så utrolig viktig å få formidlet ut til andre, DET gir motivasjon! Takk til alle dere 😀 Jeg setter så stor pris på å få tilbakemeldinger på det jeg skriver 🙂
– Ønsker dere en god søndag og legger ved noen random bilder som har blitt tatt i høst <3
Følg meg også på andre sosiale medier HER.
#blogg #blogger #bilder #søndag #helg
Hei dere!
Er litt fraværende på bloggen for tiden, og grunnen tenker jeg å dele med dere når det jeg driver med (hihi) er ferdig. Altså jeg jobber med noe som jeg snart håper jeg kan fortelle dere om 🙂 Driver forresten også å lærer Veslemor å sovne av seg selv i senga, noen som også krever energi og tid.
Ha en fin dag, så blir det mer blogging om ikke så lenge igjen! 🙂
Følg meg på andre sosiale medier HER!
#blogg #blogger #fravær #hverdag #tirsdag #livet #hemmelighet
//Scroll down for English//
Hei igjen dere!
Stikker innom for å ønske dere en god fredagskveld og helg, også vil jeg bare dele et bilde av hva jeg har drevet med den siste halvtimen. Jeg har nemlig sett på farger til huset vi snart flytter inn i. Mye har allerede blitt gjort, men rommene i andreetasjen trenger litt oppussing. Du kan se hvordan deler av rommene ser ut HER. Jeg tenker en litt mørkere farge til rommet jeg og mannen skal bruke som soverom og noe litt lysere til barna sitt rom. Ooo! Jeg gleder meg 😀
– Guro
Hi again pips!
I am just popping by to say hi and wish you all a happy Friday evening and weekend. And also to share with you what I have been up to the last half hour. I have, actually, been looking at colors for the house we are moving into very soon. A lot has already been done (it is an old house), but som of the bedrooms need som refurbishing and painting. You can take a look at the rooms HERE. I think I want a darker color on our bedroom (my husband and I) and some lighter colors on the kids bedroom. Ohh!! I am so looking forward to do this 😀
– Guro
