God kveld dere! 

Nå har jeg surra rundt og gjort meg ferdig med pakkingen, og nå er vi så og si klare til å ta av i morgen, vi skal, som nevnt tidligere til Harstad for å feire bursdag, noe som blir veldig koselig. Mannen min har egentlig alle røttene sine fra nord, så det blir koselig å ta med barna opp dit og begynne å skape noen minner som familie. Vi har jo blitt en familie på fire, og det føles liksom ut som at det er på tide at vi nå begynner å skape noe eget 🙂 

Anyways, vi snakkes da 🙂 Uff, helt ærlig så føler jeg meg litt dårlig nå. Jeg tenker mye på bloggen og synes det er veldig gøy, men nå er jeg sliten og merker at tanker, negative tanker påvirker. Jeg tenker at jeg ønsker å få til noe stort noe med bloggen, jeg vil ikke gi meg, jeg vil fortsette å blogge, bli bedre, men så føler jeg at jeg ikke er spennende nok. Du har jo alle de “store” bloggerne, noen tenker på å bli modell, noen har ordnet noe ekstremt på kroppen, andre har vært med på realityshow, noen gjør det stort med skandaler, og andre igjen er morsomme, noen tar nydelige bilder av hverdagen sin, lyse bilder med vakre pastellfarger, mange blogger om mote. De fleste setter ting på spissen for å få frem et poeng, også tenker jeg da, hva er det jeg har å komme med? 

En grå mus, stille, sjenert, har ikke fiksa en dritt på kroppen, har ingen skandaler å dele, er ikke alltid like morsom, har aldri vært på realityshow. Hvem er Guro? Og hva har hun å tilby? 

Jeg var en grå mus på skolen, jeg ble erta til tider- “Guro, hvorfor har du ikke mobil?” (spørsmålet ble stilt i dusjen, mens jeg sto der omtrent naken i sjetteklasse), “Pannekaker, eller?” (om puppene mine i åttendeklasse), jeg rødmet bare noen så på meg, det var helt EKSTREMT faktisk. Vennene mine ble mobba, og jeg var stille, vi var stille. 

Stille. Jeg har vært mye stille, jeg gikk med håret opp i hestehale, røde joggebukser og en alt for stor grå hettegenser med malingsflekker på, hvem var jeg? Bare stille. Usikker, usynlig, jeg følte jeg ikke var verdt de andre sin tid. Jeg ønsket å være noe, si noe, vise at jeg hadde en stemme.

Men hva kan jeg? Jeg kan synge, ja jeg synger faktisk veldig bra, jeg er myk- jeg har faktisk gått på rytmisk gymnastik, jeg er morsom (eller jeg synes hvertfall det), jeg er veldig glad i dyr, jeg tiltrekker meg mennesker som ikke har det så bra, hvorfor? Fordi jeg trives med det som ikke er “perfekt”. Jeg er stille, men jeg har en stemme, det roper inne i meg, og jeg har noe å fortelle. Jeg endte i en fødselspsykose, jeg var innlagt, jeg ønsket å ta mitt eget liv, jeg prøvde og jeg planla å ta mitt eget liv. 

Jeg har aldri turt å drømme, men nå gjør jeg det. Jeg ønsker å bli noe stort, jeg ønsker å klare noe og bevise ovenfor meg selv og alle som har sett igjennom den grå musa at hun, jeg, jeg kan. Jeg vil og jeg skal klare å nå målene min. 

Jeg sier ikke noe negativt om toppbloggerne, jeg bare sier at jeg har en drøm, et ønske om å være blant toppen. Det er en drøm, og det er skummelt å fortelle om den, men jeg vil ikke gi meg. Hva har jeg å gi? Ærlighet, hverdagen, en helt vanlig hverdag, jeg har kommet meg gjennom en dyp, dyp depresjon og det har vært beinhardt. Jeg har vært stille, og det ønsker jeg ikke å være lenger. Nå vil jeg skrike… skrike høyt. 

JEG ER GURO OG HER ER JEG!!!!! 

#blog #blogg #blogger #blogging #drømmer #stille #skriker #roper #toppblogger #gråmus #guro

Jeg vil gjerne følge DEG, om det er Facebook, Instagram, Snapchat eller blogg. Legg igjen din info og følg meg gjerne tilbake, men det er ikke et must. Jeg ønsker å bli bedre kjent med leserne mine og tenker dette er en fin måte å gjøre det på 🙂

Insta: gmedvardsen

Snap: gurothagreat

Facebook: https://www.facebook.com/pg/guroedvardsenblogg/posts/

Vi blogges! 🙂

#følg #instagram #blogg #søndag #info #les #helg

Sett utenfra er det meg, men ikke innenfra. – Beate Grimsrud

Har du noen gang tenkt over at det er utrolig rart at du er deg? Liksom, jeg ser «ut» av mine øyne og jeg vet også akkurat hva som foregår oppe i toppen min, samtidig så ser du «ut» av dine øyne og vet akkurat hva som foregår oppe i toppen din, MEN jeg har ingen anelse om hvordan DU ser verden, hvordan den påvirker deg. Og hvorfor er jeg da meg? Ja, jeg vet at det har noe med DNA og slikt å gjøre, men allikevel, hvorfor er du deg og jeg meg? Skjønner du hva jeg mener? Hvorfor har jeg denne identiteten? Dette livet. Hvorfor? har jeg en bevissthet, hvorfor VET jeg at jeg er meg? Wow.

Er det ikke utrolig? Jeg føler jeg kan bli litt gal når jeg tenker slik, vi går alle rundt og vet at vi er den vi er, samtidig så vet vi ikke hvordan det er å være noen andre. Vi vet bare hvordan det er å være en person, tenk at vi alle har på en måte ett univers oppe i hodet vårt. Jeg har mitt og du har ditt, det er stort og innvikla, og utrolig rart.

Hvorfor har jeg ikke en annen identitet? Hvorfor endte jeg ikke opp med å være en annen? Det er så spesifikt, alt som har formet meg til å bli meg og deg til å bli deg. Hvorfor, liksom? Ble mye hvorfor her, men dette er noe jeg har tenkt på så lenge jeg kan huske. Hvorfor? Liksom. Bare ta en titt på dette vakre fjeset.

Hun er på vei til å danne sin egen kjerne, sin egen identitet, også er hun så liten og nydelig, men en dag vet hun at hun er seg, hun er hun. Det har så vidt begynt for henne, men snart er hun på en måte fast i seg selv, og det er utrolig spennende å tenke på.

Jaja? Hvordan ser du på livet? Hva slags tanker har du om det å være?

#familie #blogg #leve #livet #baby #eksistensielt #tanker #filosofere #vakkert #hverdag #tirsdag 

Just because I want to.

Jeg bare elsker å redigere bildene jeg tar med iphonen, og jeg bruker ofte et program kalt VSCO. Jeg vet at kvaliteten ikke blir tipp topp, men vet du, det gjør ikke så mye.

Enjoy! 🙂

#vsco #bilder #foto #blogg #hverdag #enjoy #tirsdag

Hei dere! 

Håper helgen har vært deilig for alle her inne og at dere er klare for enda en ny uke. Etter at jeg fikk barn føler jeg at tiden bare, ja den bare passere forbi liksom, og jeg får nesten litt angst av det, jeg får liksom ikke stoppet opp og bare bli i tiden. Husker dere hvordan det var da vi var yngre? Jeg husker at en uke, en måned, et år bare gikk så utrolig sakte. Det tok så lang tid å komme seg fra en uke til en annen, og nå så bare svisj… Aii..Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bare kunne hoppe tilbake, nyte de gode øyeblikkene en gang til. Leve livet en gang til.. Hahah, jeg snakker akkurat som om livet snart er slutt, men det er det jo ikke, det er masse som skal skje før jeg, vi, ikke er her lenger. Mange gode ting, og vonde ting, tårer og smil, livet skal skje litt til, og det er jeg glad for. 

Etter at jeg ønsket å være borte, ta livet mitt i fjord sommer, så har det blitt så viktig for meg å leve livet, fokusere på at det er et liv som jeg har fått for å leve. Vi har alle fått det og vi skal alle leve det forskjellig, men det skal leves. Pust, ånde, liv, livsglede har blitt så utrolig viktig for meg, for jeg har kjent på hvordan det er å være død innvendig, eller fanget inne i seg selv, og det er en så stor kontrast mot det å ha liv og skaperglede inne i seg. 

Og dette er grunnen til at jeg blogger, jeg forteller om de gangene hvor det ikke er så mye liv, men også om de gangene kreativiteten og lysten på å leve kommer, gjennom bloggen får jeg utløp for mye av det kreative, bilder, tekst, komposisjon. Alt dette kommer fra noe inne i meg som bare har lyst til å leve, le og lage. Livsglede. 

Og jeg elsker det, jeg elsker de gangene Guro slippes fri. 

Jaja, jeg håper dere alle får en flott mandag, og fortell meg gjerne om hva du gjør som gir deg livsglede 🙂 

#blogg #leve #livet #kreativ #foto #bilder #bb #vakkert #livsglede

Hallo, hallo dere! 

Jeg begynner bare rett på sak jeg, for det har seg slik at jeg har så mange tanker, ønsker og drømmer for tiden. Jeg ønsker å dele, bli sett, ta bilder og skrive. I dag har jeg tenkt og planlagt hvordan å skrive om et emne som er litt personlig, nemlig troen min. Det har vært litt vanskelig for jeg har liksom ikke visst hvordan å starte, men men, here we go! 

Jeg har vokst opp i en kristen familie, og jeg har selv valgt å tro på Gud og Bibelen fra ganske tidlig alder, men jeg gikk også veldig fort inn i en mild “fanatisk” tankegang da jeg begynte på ungdomskolen. Drikke var galt, banne var galt, snakke om sex var galt, mange av de tingene som former tenårene var galt, jeg ønsket, og her bruker jeg noen ord som er veldig vanlig blant kristne, å gjøre “Guds vilje”. 

Tenk deg å leve et liv hvor du ønsker å gjøre andres vilje, hvor det er ditt største ønske, og tenk deg at du feiler gang på gang. Jeg har store deler av livet mitt ikke følt at jeg er bra nok, jeg har ofte skuffet meg selv, følt at jeg har skuffet foreldrene min og også følt at jeg har skuffet en gud. Jeg har hatt et kart i hodet hvor jeg har prøvd å unngå alle minene, farene, hodeskallene. Og det er her mange kanskje forlater sin tro, eller forlater seg selv, fordi de føler at de ikke kan leve opp til det en tror blir krevd av enn som kristen eller som menneske. Du må være ditt og du må være datt, du kan ikke gjøre sånn, men du må gjøre sånn. 

I mange kristne kretser så er det et mål å kunne “forkynne”, snakke om Gud til andre, da er du liksom flink, og dette er noe du som kristen bør gjøre og bør like. Jeg har aldri likt det. Aldri. Jeg har syntes det har vært flaut og ubehagelig å bare ut av det blå snakke om Gud og Bibelen med andre mennesker, med en venn er helt greit, men å føle seg presset til å gjøre noe religiøst bare fordi det skal gjøre deg god, det synes jeg er helt forferdelig. 

Etter at jeg ble lagt inn på psykiatrien i fjord har jeg bedt veldig lite, jeg har gått lite i kirken, og tenkt veldig lite på Gud. Og jeg har oppdaget en ting, det er ikke Gud som har stilt alle disse rare “kravene” til meg, det er religion. Religion, og mennesker som har tolket min religion, har fortalt meg at jeg bør spise sunt, trene, gå pent kledd, be til Gud, smile, gi penger til veldedighet, snakke med noen om Gud, evangelisere, synge, synge pent, spille et instrument, bruke evnene mine til Guds ære (en annen veldig kristen frase btw), lese bibelen, kunne bibelvers utenat, vokse i troen, komme nærmere Jesus, bli venn med Jesus, følge Jesus. Bahhhhh! Hva betyr egentlig alle disse tingene? 

Det river i meg innvendig. Men dette er ikke Gud, det er mennesker. Bare se på den ikke- kristne verden; tren, spis sunt, vær grei, smink deg, gå i riktige klær, vær morsom, vær vellykket, få deg en utdannelse, ei noe dyrt, vær original, vær deg selv. Vi mennesker bare ELSKER å sette krav til oss selv. Vi higer alltid etter å være mer enn vi egentlig er.

Men det er akkurat slike krav som gjorde meg syk. Gud gjorde meg ikke syk, mennesker gjorde meg syk. Jeg gjorde meg syk, og jeg kjemper mot dette hver dag. Kartet mitt, som jeg har levd etter så lenge, det må jeg kaste bort, også må jeg leve slik Guro vil, for, siden jeg er kristen, så tror jeg jo på Gud, og det jeg tror aller mest på er at livet jeg har fått, som vi alle har fått, det er en gave. Og den gaven den er min, ikke Gud sin, ikke noen andre sin, bare min, og livet mitt det ønsker jeg å leve, leve slik jeg vil. 

Hei, hei dere!

Her for noen uker siden var jeg og en av søstrene mine og handlet på en Fretexbutikk i Oslo, jeg ønsket å finne noen stilige (og billige) klær som jeg kunne dele på bloggen, og her har dere det første plagget.

En olajakke. Jeg liker noen ganger å kle meg i ting som har litt edge, personlighet, og ofte liker jeg å kle meg i noe som er litt “røft”. Jeg har ofte følt at andre ser på meg som en litt sånn god jente, snilt menneske som ikke gjør noe galt, og da tror jeg at å kle meg i noe som ikke skriker “good girl”, gir meg en følelse av å være litt tøffere enn hva andre skulle tro.. haha.. Jeg føler meg hvertfall tøff 😉 Denne jakka likte jeg veldig godt, da den er litt baggy, har krage (som også fremhever kinnbena) og gir et litt røffere uttrykk, dessuten så er den lett å lage et outfit med da den kan passe til det meste. Og jeg trenger ofte klær jeg bare kan slenge på meg i farta… mammalivet kalles vel de 🙂 Vel, hva synes du? Kommenter gjerne, da det er gøy å vite hva dere tenker? 

 

 

Hva gjør livet vakkert?

Menneskene? Fargene? Tankene? Følelsene?

Hjemmelaget lemonade? En blanding av surt og søtt? Noe annet enn vann? Noe annerledes?

Familie? Venner?

 

Hva gjør livet ditt vakkert?

#vakker #blogg #livet #personlig # filosofisk #familie