Takknemlig for livet

Hallo dere! 

Denne helgen har jeg hatt en liten husmorsferie hos en av søstrene mine på det glade Sørlandet. Jeg hadde en tale i Kristiansand på lørdagen, og resten av tiden gikk med til familie og venner, en utrolig koselig tur, men også utrolig deilig å være hjemme hos mann og barn igjen. Forresten, har jeg husket å nevne at Veslemor har begynt å gå, eller hun har ikke bare begynt,  går hun faktisk. Ai… Trodde aldri dagen skulle komme, men det gjorde den, og det til og med før jul. Hun har tatt seg litt bedre tid enn broren sin, han begynte å gå da han var 10- 11 måneder, og Veslemor rundt 17 måneder. 

Disse fine barna bare vokser så alt for fort, Veslefar er faktisk snart halvveis til barneskolealder, tenk det, allerede halvveis. Den dagen kommer også til å komme. 

Å kjære… husker så godt at jeg lurte på hvordan livet mitt kom til å bli, hvem kom jeg til å gifte meg med, hva kom jeg til å jobbe med, kom jeg til å få barn… hvor kom jeg til å bo… Alt dette har skjedd, og allikevel så skal det skje en hel del mer før “lyset” slukkes. Haha, ja, mye skal skje før “ingenting” skjer. Livet. 

Tanken på det livet som jeg har nå gjør meg alltid så takknemlig. Jeg blir så glad av å tenke på barna, mannen, familien, jobben… livet. Jeg er så takknemlig for at jeg er på et slikt sted nå i livet, det står til en slik STOR kontrast til hvordan jeg følte det og hadde det for snart 2 1/2 år siden. Det er sprøtt det også, at jeg har kommet meg igjennom en slik tung del av livet, og jeg er fortsatt her. 

Takk. Igjen. Takk. 

Takk til hvem? 

Gud. Mannen min. Familien min. Barna mine. Helsevesenet. Menigheten. 

 Er du takknemlig for livet ditt? Hvis du er det, så gleder jeg meg med deg, hvis du ikke er det… så sender jeg deg en klem, stor klem…

Vi blogges!


Guro <3

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg