Hei igjen dere,
i dag … er jeg sliten.
Jeg var på styremøte i går, som egentlig gikk veldig bra, men da jeg var nesten hjemme etter møtet, kom angsten, eller hva det nå enn er, plutselig over meg.
Den hadde ingen grunn til å komme, men kom allikevel. Det var en så rar følelse, en bølge av varme for igjennom kroppen og satte seg som en urolig klump i magen, også ble den der en stund. Det gikk liksom helt greit, men jeg blir alltid litt overrumplet av angsten når den velger å komme, også lurer jeg fælt på hvorfor den kommer.
Uansett, jeg er kanskje litt sliten i dag, men jeg har det bra. Jeg har ikke noe angst, jeg er bare trøtt, litt slapp, også har det vært litt mye tankespinn når det kommer til jobb og året 2019. Jeg planlegger å komme meg ut i 100% jobb, men da kreves det også av meg at jeg øker jobbprosenten etter jul på en smart måte og at jeg strukturerer dagene slik at jeg føler at jeg har litt fritid og ikke bare jobber.
Apropo jobb, jeg føler at jeg begynner å komme inn i en rytme, inn i en jobbstil som passer meg på en måte. Når man jobber som pastor har man muligheter til å forme arbeidsdagene, og innholdet i arbeidsdagene, veldig selvstendig. I det siste har jeg tatt noen valg som jeg føler er “riktig” retning i jobben, og jeg gleder meg til å lære mer og utvikle meg videre.
For hva gjør egentlig en pastor? Vel, sett bort i fra taler, begravelser (som jeg ikke har holdt enda), vielser, barnevelsignelser og mye administrativt arbeid, så går også pastoren på besøk, driver med sjelesorg, er tilgjengelig hvis noen ønsker å prate (om hva enn det måtte være), studerer Bibelen for å holde seg oppdatert, og for å kunne svare på både teologiske og åndelig spørsmål en person måtte ha, som pastor lærer man gjerne bort av den kunnskapen man har om Bibelen. En pastor jobber aktivt for at menigheten skal føle seg samlet, passer på at folk engasjerer seg, leder/ organiserer bibelstudier, organiserer andre åndelige aktiviteter, organiserer opplegg i kirken som gjør kirken mer synlig og tilgjengelig i lokalsamfunnet rundt.
Det finnes mange andre ting en pastor gjør, men dette er da noe av det. Mange liker også å diskutere hva en pastors oppgave er, men det tror jeg nesten man må justere litt ettersom hvilken menighet man har ansvar for, ja, for menigheter kan være utrolig forskjellige. That’s for sure.
Og forresten…
Ei pastor kan også gjøre alt dette.
Jeg har fortalt en del om dette som har pågått i Adventistkirken på verdensbasis. En (av mange) diskusjoner pågår nå, og mange engasjerer seg i det som skjer. Det har skjedd en “liten” endring i strukturen- i organisasjonen, og i denne endringen finner vi en uenighet i om kvinner skal få kunne fungere som (ordinerte) pastorer. Menigheten i den norske unionen har valgt å ta avstand fra det kirken har bestemt seg for på verdensbasis, du kan lese mer om det HER.
Men etter at dette dramaet har forespilt seg i menigheten har jeg også sett at her i Norge, i vanlige jobber, på arbeidsplasser, i hjemmet, det finnes fortsatt en del forskjeller. Det er enda ikke likestilling (som forsåvidt kan gå to veier). Så da lurer jeg på;
Synes du samfunnet vårt i dag likestiller kjønn? Hvor langt skal man gå for likestilling? “Tipper” vi av og til over på den andre siden? At vi diskriminerer menn?
Hva tenker du?
Vi blogges!
-Guro <3
Det har gått alt for langt både i verden og i kirken. Mann og kvinne er biologisk forskjellige. Vi har samme verdi, men kan aldri likestilles helt, da vi er født med forskjellige oppgaver og kall. Som kjent er det kun kvinner som kan føde barn…
Som samfunn og kirke er vi i stadig utvikling, og heldigvis er utviklingen med likestillingen ikke over, verken i adventistkirken, andre kirker, eller verden ellers. Jeg er så takknemlig for at kvinner og menn kan føle kall, uavhengig av kjønn! Er takknemlig for at både kvinner og menn kan føle kallet til å gjøre en så betydelig oppgave i kirken som pastor. Takknemlig for at både kvinner og menn kan evne å være gode ledere, forkynnere, kjærlighetsspredere, gode medmennesker og forbilder.
Takk for alt du deler!