Det er kveld igjen, klokka er litt over halv åtte. "Natta", sier du og pappa. Du titter litt på alle i rommet, smiler litt, vinker litt på din måte. Hånda går opp og igjen. Du sitter på armene til pappen din. "Skal jeg gi han en klem i dag? Ja..Nei.. Orker jeg? Han snur seg bare vekk uansett" tenker jeg.
Veslefar.. jeg er så utrolig glad i deg. Selv om jeg ikke orker så mye av deg, (veldig trist å skrive btw,) så suger jeg til meg smilene dine, latteren din, de små ordene som former seg, dine morsomme ideer og oppdagelser.
Jeg får med meg det meste, jeg er her, selv om andre steller deg, leker med deg og gir deg mat. Ofte gjør jeg det selv, men jeg vet at jeg ikke alltid er til stede, at jeg er litt fjern og borte, sukker og er sliten og tom i blikket.
Unnskyld, mamma er så lei seg. Jeg gleder meg til jeg er meg igjen og jeg kan være der for deg.. Enda mer, enda bedre.
De første ukene dine etter fødselen tilbrakte du bare ved brystet mitt. Du sov der, fikk mat og trøst. Jeg turte ikke å legge deg vekk, så liten og nydelig, også var en jeg en flink og god mor. Jeg klarte å ta vare på deg og jeg var stolt. Stolt over deg, meg og pappa. Vi var vår egen, helt egen familie, og vi klarte det.
Men jeg var sliten,..også.. gikk det nedover.
#blogg #mamma #kjærlighet #fødsel #livet #foto
