Det går lenger og lenger mellom hver gang en oppdatering dukker opp her, men det betyr vel egentlig at jeg har det bra, at jeg er opptatt og ikke har like stort behov for å dele, eller sette ord på følelser og tanker.
Allikevel klarer jeg ikke å gi slipp på denne bloggen, den inneholder en historie, en reise, den er et vitne på det som har vært, og allikevel tilbyr den blanke ark til å beskrive det som er og det som skal komme.
Det blir mye bygging for tiden, ikke bare blir det mye legobygging, men jeg prøver også å bygge på min psykiske helse (nice overgang det der? bare for å få med et bilde som kanskje har noe med teksten å gjøre ;)) Det å jobbe med seg selv, og sin egen destruktivitet tar tid, og kanskje blir jeg aldri helt “frisk”. Det er frustrerende og gjør meg av og til motløs, men jeg kan bare ikke gi meg- for gjør jeg det, er jeg redd for hvor jeg kommer til å havne. Oh well.
Jeg er nå på siste året av dyrepleiestudiet, til sommeren skal vi flytte helt til Ørland, og vi har kjøpt/ kjøper et rekkehus i disse dager- et helt nytt hus, og jeg tillater meg selv å glede meg. Det er stort og spennende, og på en måte et nytt kapittel for den lille familien vår. Og kanskje et nytt kapittel for Guro og hennes hode, jeg håper litt på det. Nye utfordringer venter, noen ganger virker det overveldende, mens andre ganger klarer jeg nesten ikke vente med å ta fatt på dette nye.
– Guro
