Hei! Hvordan har du det? Seiler du gjennom dagene og ukene og trives? Er du sliten? Er du trøtt? Er du glad? Jeg håper at uansett hvordan du har det så finner du tid til å ta en pust i bakken- det trenger vi alle av og til, noen mer enn andre.

Processed with VSCO with b5 preset

Jeg sitter her i stuen min, den er ryddig for en gangs skyld, i barnestolen ligger pus og sover, en fugl hakker i husveggen. Det er mandag og det er stille. Jeg lytter til klapringen jeg lager fra tastaturet. Det er en deilig stillhet. Jeg kan nesten, for en gangs skyld, si hei til meg selv. Hei Guro, hvordan har du det?

Ja, hvordan har jeg det? Nå er jeg sykemeldt, jeg anerkjenner at jeg trenger mer tid for å bli frisk og for å kunne fungere optimalt i hverdagen. Det tar tid, noen ganger så alt for lang tid, men hvis jeg ikke tar TIDEN til hjelp, så kommer det til å ta enda LENGER tid. Så ja, tid – det er noe jeg må forholde meg mye til… for tiden.

Processed with VSCO with b5 preset

Mitt oppe i all denne tiden får jeg av og til muligheten til å reflektere over livet, over situasjonen, over meningen med alt. Jeg har funnet ut av at jeg må dyrke en hobby, jeg har funnet ut av at jeg virkelig tror på Gud, at han er viktig for meg, jeg har funnet ut av at jeg er en mamma som elsker barna sine veldig høyt, men som veldig ofte ikke har energi nok til å være der for dem 100%, jeg har funnet ut av at det finnes mennesker i kirken min som noen ganger mener ting så sterkt at man føler Jesus blir tatt fra enn, jeg har funnet ut av at det er mye kaos i hodet som jeg ikke vet hvordan å bli kvitt, jeg har funnet ut av at selv om jeg er en mamma med lite energi så er jeg viktig for barna mine likevel, de trenger mammaen sin.

Jeg har funnet ut av mye, og jeg kommer stadig til å lære mer om meg selv om, om verden, om livet. Det er vel slik det er å være voksen, man finner ut av hvem man er, og man innser at alt er mer grått enn det er svart- hvitt. Og det er i gråsonene at man virkelig kan kjenne litt på livet, det å leve, det å være til. Det kjennes godt.

Processed with VSCO with b5 preset

I helgen valgte jeg å tre inn i en slik gråsone, der hvor jeg tidligere har sett svart- hvitt, valgte jeg nå å se litt grått, det var rart, fint, merkelig og hyggelig.

Og det gikk veldig bra.

– Guro <3

I natt sov barna over hos “Oma” og “Moffa”, de bor ti meter i fra huset vårt, så om jeg trenger ekstra hvile (barnefri) så stepper de inn. Noen vil si at jeg er heldig, og det er jeg jo, men aller helst skulle jeg gjerne orket mer. Orket mer av barna, orket mer av husarbeid, orket mer av… alt.

“Men alle har slike tunge dager Guro”, ja, men … de kommer så fryktelig ofte. alt for ofte.

Men nok om det, jeg prøver å finne lyspunkt. Noen ganger er lyspunktet at kvelden kommer igjen, noen ganger er lyspunktet en liten hånd, et søtt lite smil, en fiffig kommentar. Noen ganger er lyspunktet en klem fra mannen.

Det er litt viktig det, å finne disse lyspunktene, de kan bety mye i en ellers tung hverdag.

Og disse to er noen ganger de fineste lyspunktene, selv om jeg ikke alltid har energi til å være tilstede.

Processed with VSCO with acg preset
Processed with VSCO with acg preset
Processed with VSCO with acg preset
Processed with VSCO with acg preset

Herligefreden jeg har fine barn ♡

– Guro

 

Hei alle sammen,

etter gårsdagens innlegg, som du kan lese HER, har jeg fått så mange gode ord og tilbake meldinger. Valget jeg har tatt er gjennomtenkt, da jeg først bestemte meg for å endre retning i yrke følte jeg først lettelse, men etter alle de gode ordene jeg fikk i går så kjenner jeg også på litt sorg, pastoryrket er jo fantastisk givende så lenge man har helse til det ^^,

Å lære mennesker å kjenne, å kunne gi trøst og oppmuntring, å holde taler og bibelstudier, å se folk le, være alvorlige, være glade, begeistret, besøke mennesker, lære andre kulturer å kjenne- DET er en pastors hverdag, den gode hverdagen hvertfall, og den kommer jeg til å savne.

Det jeg IKKE kommer til å savne er politikken (ja, den finnes i beste velgående i kirken også), kjepphester, konflikter og uenigheter, og fasaden. Jeg har hele tiden jobbet for å vise den ekte meg, være Guro som også er pastor, i stedet for pastoren som også av og til er Guro, det har ikke vært lett. Det forventes noe av enn, og jeg har valgt å være åpen om at jeg ikke alltid når opp til idealet, jeg har prøvd å vise at SELV om man er pastor, selv om man skal ha “alt” på stell, så er det ikke alltid slik. Vi er alle mennesker med svakheter, med problemer, med “hemmeligheter”, vi sliter alle med ting som vi ikke ønsker at andre skal vite noe om. Denne lille “kampen” mot fasaden har ikke alltid falt i god jord, for jeg har satt ting på spissen, jeg har stilt spørsmål ved tankemåte og væremåte, ved kirkekultur, og det har tært på. Nå er ikke det grunnen til at jeg slutter som pastor (etterhvert, foreløpig er jeg jo “bare” sykmeldt), men på grunn av sykdomsbildet mitt har denne “konflikten” vært en trigger. Allikevel, hvem vet, kanskje jeg kommer tilbake om noen år, litt mer moden, med litt mer kjøtt på beina, med litt mer bein i nesa, hvem vet?

Jeg kommer til å fortsette å skrive her da, bare ikke som pastor- Guro, nå er det bare Guro.

Processed with VSCO with a5 preset

Så hva skjer videre?

Jo, jeg skal begynne å gå til psykolog igjen, jeg skal på utredning, jeg skal bestemme meg for hva jeg skal studere til neste år, jeg skal være mamma, kone og kanskje hundeeier.

Og jeg skal øve meg på å slappe av, for selv om jeg ligger på sofaen, eller går en tur, eller jeg jobber med et eller annet hele dagen, så slapper uroen inne i meg sjeldent av. Den trykker, den minsker, den vokser, og uroen klarer jeg for tiden ikke å få bukt med, den er der og skaper dårlig stemning.

Men nok om den, jeg vil igjen bare takke for alle gode ord og tilbakemeldinger. Jeg kommer så klart til å fortsette å blogge og være aktiv på sosiale medier, det er jo en av mine hobbyer, så det er bare å følge med videre om du har lyst til å få med deg hva neste kapittel har å by på 🙂

Not serious – rynker på nesen

– Guro <3

 

Så her kommer en liten oppdatering for den som måtte være interessert.

Jeg er offisielt sykemeldt 100% fra 20. Oktober. Jeg skal ikke tilbake i jobben som pastor. Neste høst skal jeg, mest sansynlig, studere.

Hvorfor?

Fordi pastoryrket er insane tøft, og med min mentale helse blir det enda tøffere. Jeg har prøvd, og det går bare ikke. Jeg har fortsatt mye å jobbe med når det kommer til min psykiske helse, og det klarer jeg ikke å jobbe med når jobben handler om å være der for andre mennesker. Eller, jeg klarer ikke å gjøre jobben når jeg selv må jobbes mye mer med- hvis det gir noe mening.  Det er trist, men slik er det nå.

Så da starter liksom et nytt kapittel. Det er spennende, det er litt trist, men det må gjøres.

Jeg har lært mye da, om meg selv, om livet, om andre, om tro.

Processed with VSCO with a5 preset

Så ja. Slik er det, ja, også sliter jeg da. Jeg er fortsatt en småbarnsmamma som sliter, jeg liker det ikke, men jeg skal kjempe meg igjennom, også skal jeg vise at det er greit slik at andre mødre kan få bittelitt trøst.

Bittelitt.

Stå på slitne mammaer.

– Guro ♡

Det beste ved å være mamma…

Myke, små hender mot kinnet.

Søte smil, ertende blikk.

Rare ideer, geniale ideer.

Hjemmelaget tresker.

Samtaler, setninger. “Mamma’n min. Mamma’n min heter Gujo”.

“Mamma, du er jente. Du har ikke skjegg.” “Mamma, dette er huset mitt. Du får ikke lov til å komme inn.” “Mamma, kan du bli med å bygge hus?” Joda, det kan jeg, deretter “nei, mamma! IKKE sånn!!”

Det beste ved å være mamma er å se livene gro. Se et menneskebarn vokse. Se gnisten og livet i øynene deres.

Det beste ved å være mamma er at man kan bare gi og gi, og kjærligheten tar aldri slutt liksom ♡ Du kjenner ikke alltid at den er der, men den er der likevel.

– Guro ♡

 

 

Hva består livet av for tiden?

Tenking. Ja, masse tanker.

Tanker om fremtiden, tanker om nåtiden, tanker om hva jeg bør gjøre, ikke gjøre. Bare masse tanker.

Og det er så utrolig slitsomt med slikt tankekjør. Det stjeler energi, det stjeler fokus det stjeler tilstedeværelse, det er en ond spiral som jeg hver dag jobber for å komme meg ut av, men som holder meg godt fast.

Å slite med angst og depresjon er som å alltid være i krig mot seg selv. En evig kamp.

En kamp jeg ikke har lyst til å være en del av, men som jeg må være i fordi den finner sted i mitt hode, i min kropp.

Jeg skulle mye heller ha det slik som jeg har det i gode perioder.

Å ha energi og overskudd til barna, til mannen, til prosjekter, til jobb, til livet. Ha positive tanker om meg selv og det jeg får til, tenke mindre på mine «feil» og heller være stolt av det jeg klarer. Alle rundt meg har det bedre om jeg har det bra.

Så nå sitter jeg her da- hjemme en tirsdags formiddag-  og synes synd på meg selv, er litt fortvilet og føler på et virvar av følelser, føler at ting ikke går fremover, men litt bakover.

Allikevel så vet jeg at fremtiden vil bli bedre.

Det er en grunn til at jeg er i en liten dal nå, og det er fordi jeg har valgt å gjøre en forandring, og denne forandringen blir bra, men å gå for forandringen har gjort meg sliten og fått meg til å tenke… masse.

Jeg skal fortelle om denne forandringen, dette valget om en måned eller to, men for nå skal det fortsette å være en liten hemmelighet for offentligheten.

Jeg kan hvertfall si en ting og det er at jeg er spent og jeg gleder meg.

Hva består livet ditt av for tiden? 🙂

Vi blogges!

– Guro <3

Noen ganger fokuserer jeg kanskje litt mye på det negative, hvertfall nå for tiden, og derfor var det i dag så deilig å kjenne på en liten følelse av glede.

Jeg gruet meg egentlig litt for å hente barna i barnehagen i dag, det er en del av sykdomsbildet mitt at jeg fylles av angst ved tanken på å være med barna mine, tenker jeg for mye på dette blir jeg fryktelig nedstemt, men det var ikke det jeg hadde tenkt til å si.

Hvor var jeg… Jo, jeg gruet meg til å hente de skjønneste barna mine, også viste det seg at vi skulle få en koselig ettermiddag sammen.

Mens jeg lagde mat kuttet mannen og barna opp epler for å tørke dem, vi spiste skikkelig torsdagsmiddag- tomatsuppe og pannekaker, også gikk vi ut og bygde videre på verandaen vår før barna skulle legge seg. Og gjennom alt dette, var det omtrent hele tiden, bare fryd og gammen- småbarnsforeldre vil forstå hva dette betyr 🙂

Så fornøyd som får være med og hjelpe til.

 

Batwoman 🙂

Ja, så selv om dagen har vært litt anstrengt og fylt med mye tankekjør så har det fortsatt vært en fin dag. Og det er deilig å ha de fine dagene, det er de man lever for- de som hjelper en gjennom de litt tyngre dagene. De skaper en gnist som omtrent aldri slukker.

Og med det ønsker jeg deg en god kveld <3

– Guro ♡

 

Hei, og god tirsdag til deg som leser dette!

Er det ikke typisk at livet bare… ikke blir som mann har tenkt? Finnes det i det hele tatt et menneske som har levd et liv helt etter “planen”?

Neppe. Og det er der tankene mine er litt i dag. Den siste tiden har jeg tenkt mye på fremtiden,  fortiden, nåtiden. Jeg har tenkt på hvor jeg er i dag og hvor jeg ønsker å være om et år. Jeg tenker på familien min og at det er fantastisk hvor liten og fin den er. Ja, jeg elsker barna og mannen min <3

Samtidig så har livet skjedd, det ikke-planlagte livet. Jeg er nemlig igjen i en periode der angsten fort tar plassen til gleden. Kjipt, men sånn er det.

Processed with VSCO with a5 preset

Anyway, som jeg skrev i gårsdagens innlegg– jeg kjemper på, og selv om jeg aldri blir helt “optimal” i hue, så satser jeg på å få mer og mer kontroll på følelser og tanker. Når man sliter med angst og depresjon har man så lite energi til overs for de som er rundt en, som barn, venner, familie og kjæreste, det skaper enda mer tankekjør og dårlig samvittighet.

Processed with VSCO with preset

Oh well,  over til noe helt annet, jeg sitter nemlig og venter, endelig, på at dekkskifte på bilen skal bli ferdig. Jeg klarte å forsove meg til timen jeg bestilte på fredagen som var, jeg fikk utsatt timen i noen timer, og da jeg kom så hadde jeg bestilt dekk med feil dimensjoner, så derfor sitter jeg her, igjen, men denne gangen får jeg forhåpentligvis med meg bil med nye dekk. Bil er så kjipt- det er en ond nødvendighet, det koster penger, og… det koster penger… og det koster penger. Ai! Men, som sagt, det er nødvendig og jeg er så glad i bilen vi har nå, så jeg velger å ikke klage alt for mye.

Processed with VSCO with a5 preset

Håper dagen din forblir solrik og fin, og at du ikke har alt for mye biltrøbbel.

– Guro <3

Hei du.

I dag er en helt normal dag, men jeg liker ikke de normale dagene for tiden. I det siste så har de normale, vanlige dagene vært fylt med angst og depresjon.

Følelsen av å ikke være bra nok, ikke ha energi nok, ikke ha gjennomføringsevne, den er til tider altoppslukende og lammende. Også blir jeg litt redd, er det slik resten av livet mitt kommer til å være? Lengre perioder med depresjon og angst? Eller kan det blir “overvunnet”?

Jeg skal begynne å gå til psykolog igjen og håper at det kan hjelpe meg videre i min “mentale” reise, jeg er også i en prosess hvor jeg endrer karriereretning, mer om det en annen gang, og denne valpen, som jeg har snakket masse om, hvertfall tenkt masse på, er mest sannsynlig unnfanget og klar til å bli født i oktober- november. Altså, jeg har skaffet meg en hobby. Alt dette håper jeg at kan hjelpe meg videre i å bli mentalt friskere, slappe mer av og bare… sa jeg slappe mere av? ^^,

Men nok om det. Høsten er her og det betyr EN fin ting, nemlig herlige høst bilder, og her kommer en knipe av dem.

Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset

– Guro <3