Tanker om en hjemløs

Jeg er ikke deg. Jeg er ingen uteligger, jeg er ingen tigger, jeg er ikke hjemløs, jeg sitter ikke på gaten med en slitt McDonaldskopp og spør stille om du har noen pengeslanter til meg.

Jeg har rene klær, jeg har dusj hjemme, jeg har mat, en familie. Jeg er ikke deg. Jeg vet ikke hvem du er. Men du er.

Hvordan er det å være deg? Hvordan er det å se folk traske forbi deg på gaten, noen møter blikket ditt, trekker på skuldrene, setter på et «stakkars-deg» smil. Hvordan?

Og hvorfor? Hvorfor sitter du der? Hva gikk galt? Gikk noe galt?

Jeg er ikke hjemløs, jeg er ikke en tigger, men jeg skulle ønske du var meg… eller at du hadde alt jeg har. Det skulle jeg ønske.

Jeg skulle ønske vi ikke hadde ondt i verden. Vondt, vonde ting, i verden.

Det er teit. Det er trist.

Jeg skulle ønske jeg ikke måtte sende dette «stakkars-deg» smilet. Jeg skulle ønske du ikke satt der, fordi jeg skulle ønske du kunne gått nedover gaten, som meg, på vei hjem- til varme, familie, mat, jobb… ja, alt det der.

Jeg er lei meg for at du ikke har dette. Jeg kjenner deg ikke, men jeg er lei meg.

Allikevel, det er ikke jeg som sitter der, med McDonaldskoppen.

Så jeg jeg v e t ikke.

Jeg kan bare forestille meg, hvordan d u har det.

Punktum

bare Guro er bra nok

drukne angsten. 

med tv, med sosiale medier.

hjertet rugger,

frem og tilbake. 

men det går bra. 

jeg har det bra. jeg koser meg.

selv om.

Jeg har lest flere saker om selvmord de siste dagene, mest fordi NRK (nettavisen) har hatt fokus på det. Det vekker vonde følelser og minner, tristhet. Jeg blir lei meg fordi jeg en gang ikke ønsket å leve, det fyller meg fortsatt med litt skam, og frykt… for tenk om. Tenk om det hadde skjedd, tenk på de rundt meg… der og da trodde jeg at det ville være bra for dem, de ville slippe å bekymre seg for meg hele tiden, et problem mindre. 

Det er slik man tenker når man er så dårlig. Man føler seg som intet, bare tanken på å leve gjør enn utmattet. Man føler man ikke har noe verdi, ingenting. Alt. Jeg mener ALT er tomt. Føles tomt. 

Slik har jeg det ikke lenger. 

Og tanken på det får meg til å gråte. Jeg klarer, uten å føle meg helt tom, å ha barna alene når mannen jobber kveld. Jeg klarer å smile, tenke klart, glede meg over den lille familien. Jeg tillater meg selv å være… bra nok. 

bare Guro.

bare Guro er bra nok. 

Og jeg elsker å leve, puste, ta bilder, se barna mine vokse- gå- leke- smile- prate- synge- være morsomme, jeg elsker å prate med mannen, elsker den lille familien vi har skapt sammen. 

Jeg elsker å jobbe, jeg elsker at jeg har en så stor familie, flotte søstre, flotte foreldre. 

Når man lærer å elske seg selv er det så mye letter å elske alt annet, alle andre. 

Faktisk… jeg elsket ikke Gud (ja, jeg er kristen og høres kanskje bittelitt gal ut når jeg skriver dette, men .. ja… deal with it)… Hvor var jeg? Jo, jeg elsket ikke Gud før jeg lærte å elske meg selv, er ikke det litt rart? Eller fint? 

Jo, fint. Det er ordet.

fint.

Vi blogges! 

– Guro <3 

Den lille bagasjen kalt “diskriminering”

Hallo igjen kjære dere! 

Da er det en ny morgen, en ny dag- og en litt mindre trøtt Guro, og mindre gretten også. 

Solen skinner, det er kaldt ute, frost. 

Vakkert. 

Skal jeg fortelle dere noe? 

Jeg har mange tanker for tiden. Jeg lurer på hvordan det går med adventistkirken på verdensbasis, det beveger seg virkelig i en farlig retning, her om dagen ble en video lagt ut på YouTube, du kan se den HERog jeg synes den bare er… latterlig. Jeg finner liksom ikke noe bedre ord for det, den er nedverdigende mot kvinner i pastoral tjeneste, den legger skyld hos de som ikke ønsker å diskriminere kvinner, den ber om enhet, men skaper bare mer splittelse ved å bestemme hvem som er en del av “familien” eller ikke, den setter virkelig kirken i et dårlig lys. 

Jeg blir flau

Heldigvis er det mange som har reagert på denne videoen. Det er HELT tydelig at her finnes det sterke meninger på begge sider, om kvinner skal kunne blir ordinert (eller om vi skal ordinere i det hele tatt), om vi skal “straffe” de unionene som ordinerer kvinner og om vi skal begynne med et policypoliti som passer på at vi alle er samlet i en “enhet”. 

Ja, hva er enhet? Vi er vel uenige der også, om hva enhet er, men en ting vet jeg helt sikkert. Selv om jeg tror at kvinner og menn skal kunne være likestilte så krever jeg ikke at alle skal mene det samme som meg. 

Det er forskjellen. Å kreve enhet på noe som er kulturelt betinget- det leder sjeldent til noe godt. 

En annen video, som svar på den første, har også blitt lagt ut på YouTube, satire, du kan se den HERDen er god. Spott on, slik jeg ser det, men så er vi uenige da. Igjen. Uenige om hvordan vi skal være enige, om vi trenger å være enige, hva vi skal være enige i. 

Uenige.

Vel, jeg er lei av å være politisk korrekt, selv om det er det mest fornuftige. 

Jeg er kvinne, pastor og adventist. 

Jeg er lei av å føle meg litt liten, med en litt mindre stemme, med en liten bagasje, som jeg ikke har bedt om, som bare er der, i hjørnet, titter. 

Jeg tenker ofte på det, jeg hadde tenkt til å skrive at jeg ikke tenker på det, men jeg gjør faktisk det. I møte med mennesker så lurer jeg ofte på hva de tenker om den kvinnelige pastoren, om de tenker at hun er bra nok, kan gjøre en god jobb, en like god jobb som… en mann. 

Det er litt rart. Heldigvis så har adventistkirken i Norge valgt å la være å diskriminere kvinner. 

Det er jeg takknemlig for. 

Vi blogges!

– Guro <3

Grumpy

Hei dere! 

Jeg skal være ærlig. Jeg er grumpy i dag.. Eller nå, det går stadig opp og ned, frem og tilbake, men nå er jeg bare… jeg føler meg litt forvirret på en måte. Jeg vet ikke hvorfor, eller hvordan, men det har skjedd mange små ting som bare… gjør at jeg er s l i t e n  i dag. Et av barna våknet kvart over fire og sovnet ikke igjen, jeg har betalt regninger i dag, huset ser BUMBA ut, og… jeg føler meg … som en bolledeig. 

Litt mye klaging dette kanskje, men det er nå sånn livet er, man klager. Ja,også er jeg irritert på meg selv for at jeg lar meg påvirke av småtterier. Blææææææææ…. Nei, nå skal vi prøve å være positive igjen, eller kanskje jeg bare skal være litt sur og muggen akkurat nå, så kan jeg heller være glad i morgen. 

Ja, for i morgen har jeg planer om å vaske huset – ohhhh…. spennende Guro…. vaske huset. 

Nei dere, jeg har jo lovet et innlegg om sex og Bibelen, og et innlegg om hva som skjer i denne kirka mi på globalbasis, det er kanskje litt mer spennende enn husvask. 

Jahh, ha en god kveld da dere. 

Vi blogges! 

– Guro <3 

Ung adventist, og frustrert!

Hei dere!

Et lite hjertesukk, det har skjedd litt av hvert i kirken nå. Jeg kommer med en oppsummering senere.

Dette får holde for nå! Kontekst kommer.

Leste dette på Facebook; jeg er såååå ENIG! Er du?

«ANSVARLIGHET

Som religiøse adventister er vi i ideologibransjen. Vi forvalter fortellinger, symboler og Gudsbilde. Det er et stort ansvar. Det må skjøttes. Vi må gjøre det vi kan for å snakke sant om Gud.

Vi lever i en urolig tid. Autoritære strømninger skjærer gjennom stater og organisasjoner. Det er det vi opplever i vår kirke akkurat nå. Vi må gjøre det vi kan for å stoppe det. Målet helliger ikke middelet. Dette er ikke tiden for å sitte stille i båten.

Vi er ikke immune her i Norge. Adventistkirkens troverdighet smuldrer mens vi ser på. På tide å våkne. Vi kan ikke skyve Bibelen og religiøse anfektelser foran oss i møte med det autoritære.

Vi er protestanter. Vi tror på individets hellige rett til å la seg lede av sin samvittighet. Vær så snill, ikke bagatelliser propaganda og anti-humanitære og anti-demokratiske holdninger: Da blir vi en sekt.»

Noen snakker om å forlate menigheten, jeg ber deg; vær så snill ikke gjør det!

Bruk sinne, skuffelsen, frustrasjonen og engasjemente til å stå i en kamp som er viktig, ikke bare for vår kirke, men for de strømningene som skjer i vår tid.

Du er viktig for kirka! Vi trenger hverandre.

– Guro <3

Noen ganger må man bare takle at man er en dritt

 

Hei dere! 

Jeg har akkurat sittet i en time og skrevet på et innlegg, men blir nødt til å vente litt med å poste det. Det trenger litt sensurretting 😉 

Anyways. Det er onsdag dere, halvveis inn i uken, og neste helg så er det 1. desember 😀 Jeg gleder meg masse, mest fordi Veslefar har blitt så stor at han kan glede seg over de små juletingene som kommer fremover. I løpet av uken skal vi ordne litt julegaver, og lage julekalender til Veslefar og Veslemor, og neste fredag skal vi pynte til jul. Iiiikkk! Det blir så fint <3 

Det kan jeg jo faktisk dele litt bilder av, ja… time will show. 

Ellers er jeg skikkelig hormonell for tiden. Det skal liksom ingenting til før jeg tenner på pluggene, det e r  s l i t s o m t. 

Jeg måtte faktisk gå noen runder med meg selv i går før jeg forsto hvordan humøret mitt påvirker de rundt meg. Ikke bra- kan man si. 

Det er sjeldent gøy å få innsikt i sine dårlige sider, jeg takler det særdeles dårlig, og jeg taklet det enda dårligere før, det er akkurat som om jeg trenger å være perfekt, god og snill. Jeg er så redd for å være egoistisk at jeg tar på meg en offerrolle med en gang jeg kommer i konflikter, som igjen gjør meg egoistisk for jeg velger å virke god og snill for å bli bedre likt, ikke fordi jeg jeg bryr meg om personen, eller prøver å forstå personen, men fordi jeg ønsker å være p e r f e k t. 

Ai… Men det har blitt bedre. Noen ganger må man bare takle at man E R en dritt. Alle har noe som man ikke er stolt av, en “feil”, et karaktertrekk som er lite flatterende. Og disse sidene ved oss burde holde oss litt nede på jorda, det holder meg litt nede hvertfall. Holde seg nede, men oppe. Ha en balanse. 

Dagens tanke. 

Vi blogges!

– Guro <3 

Du har reddet livet mitt.

Jeg sitter i sofaen. Litt tilfrosset. Litt trøtt. Har stoppet litt opp igjen, etter å ha hatt en god uke med mye energi og livsgnist. I dag er det tomt, men fullt. 

Jeg leste en artikkel på NRK i går. Den handlet om en som ble sviktet av helsevesenet, han endte opp med å ta livet sitt. Trist. Han var tvangsinnlagt, men klarte fortsatt å ta livet sitt, selv om han ble overvåket hver time. 

Hva er det som får et menneske til å gå så lang? Så langt at man ikke ønsker å leve lenger? 

Vel, jeg har selv vært der. Med tiden så blir det fjernere, jeg distanseres fra det, men jeg har vært der, i et totalt mørke, uten noe ønske om å leve lenger. Ikke et spor av livsgnist. 

Ingenting. 

Å ha smerte på innsiden, i sjelen, det gjør så vondt. Det kan ikke beskrives. Det er stille, men kaos, mørkt, ikke lys, en endeløs følelse av desperasjon.

Vondt. Det gjør bare så intenst vondt. 

Jeg ble skrevet ut av psykiatrien, jeg fikk med meg tingene mine, i en av posene var mobilen min, skjermen var knust. 

“Hvorfor er den knust?”, spurte jeg. 

“Husker du ikke? Du knuste skjermen for å kutte deg med glasset.”

Jeg husker det ikke, men jeg har et arr på det ene håndleddet. Det er ikke stort, det synes knapt, men det er et arr. Så mørkt kan det være, selv om man har venner, familie, nydelige barn, en god jobb, så mørkt kan det likevel være. 

Aldri før, eller siden, har jeg hatt det så vondt, så intense smerter. Og jeg tror, og håper, jeg aldri havner der igjen. Det er over to år siden nå. 

Jeg var heldig. Jeg hadde et helsepersonell som tok vare på meg, jeg hadde tilsyn 24/7, jeg fikk all den hjelpen jeg trengte. Jeg møtte på noen kålhoder, men de fleste var dyktige og greie. 

Jeg hadde ikke vært her i dag om ikke helsevesenet i Norge hadde vært så bra. 

Da kan man bare si takk. 

Noen ganger svikter helsevesenet, noen ganger ikke. Vi må bare huske å ikke dra alle over en kam, helsevesenet består av mennesker, personer, noen er dyktige, flinke og gode. Noen er kanskje ikke like dyktige, noen ganger feiler man. Jeg blir lei meg når jeg leser om mannen som tok livet sitt, for han kunne kanskje vært her i dag om ting hadde blitt gjort riktig. Det er trist. En var uheldig, en annen heldig. 

Allikevel så ønsker jeg å komme med en takk i dag, til deg som jobber  med folk som sliter med helsa. Takk for at du har valgt akkurat denne jobben, du kommer mest sannsynlig til å redde liv, enten du vet det, eller ikke. 

Flere har vært med på å redde mitt. 

Takk

– Guro <3 

#psykiskhelse #blogg #natur #foto #bilder #takk #tirsdag

Snart tretti, sex og savn

God morgen dere! 

Da er det mandag igjen, igjen, og igjen.

WHY? WHY IS MY LIFE LIVING SO FAST! 

Ja, som alltid er jeg ikke en fan av at vi en dag skal dø, men nå er det slik ting er da, så jeg bør vel lære meg å akseptere det snart, eller hva? Som kristen tror jeg jo på Jesus, Gud, Bibel og himmel, men det er alt sammen i fremtiden, og jeg er jo veldig glad i det livet jeg har fått her på jorden. Jeg ønsker å leve det så godt som mulig, jeg håper å se tilbake på livet mitt når jeg er gammel og tenke at “Ja, dette livet levde du bra Guro!”. 

Noen ganger kjenner jeg faktisk på en angst fordi jeg føler at livet bare renner mellom fingrene mine, barna vokser så alt for fort, jeg er gift, mannen er snart tretti, ja, enda verre, JEG er snart tretti. Aiiiii… pust Guro, pust. Jeg, vi, er fortsatt unge, det er mye av livet igjen… 

Husker du da tiden sto stille? Da en måned føltes som et år, da en dag føltes som en uke? Den tiden er loooong gone… 

Men dere, over til noe helt annet. Siden det er ny uke er det også snart tid for nye sexprat, og denne gangen skal vi snakke om sex i Bibelen, og da også sex før ekteskapet, som mange har spurt om. Det kan jo bli litt spennende å prate om da dere, sex før ekteskapet er jo mye mer normalt enn å vente til etter man er gift, hvertfall her i Norge, så hvorfor holder (noen/ mange) kristne på dette med å vente? Hva er grunnen? Er den bibelsk? Er den ikke bibelsk? Jeg gleder meg til dykke litt ned i dette, så får vi se hva konklusjonen blir til slutt. Om du har lyst til å lese det første “sex”- innlegget kan du finne der HER! 

Ellers så har vi feiret bursdag nede i Vestfold i helgen. Det var veldig koselig, men barna sov fryktelig urolig så da ble det bittelitt lite søvn, og litt mye savn etter senga vår. Har jeg fortalt dere det btw? Jeg ELLLLSSSSKKKKERRR senga til meg og mannen, for det første så er den stor, for det andre er den myk, for det tredje har jeg den beste puta i verden, klumpete og slapp, og for det fjerde så har vi masse dyner og tepper i senga som vi bare pakker oss inn i (fordi vi har det iskaldt på rommet). Jeg tror jeg er litt forelsket! 

Jaja, vi blogges da dere! Jeg håper dere får en fin uke så prates vi 🙂 

– Guro <3 

#foto #blogg #bilder #høst #bibel #sex