Luther, og mine barn

Categories Mammalivet

«Naturen har gitt kvinnene brede hofter og stor bak – og derved gitt det til kjenne at hun skal sitte og passe sitt hus.»

Ikke helt enig med Luther der, men det er nå morsomt skrevet allikevel. Om en av mine oppgaver her i livet er å ta vare på hus og hjem så gjør det meg ingenting.

Jeg elsker mannen min og barna mine, og denne kjærligheten gror seg dypere inn i hjertet for hver dag som går. Begge barna har ligget på brystet og kost seg med mammas varme, begge to har latt seg trøste av mammas blikk og begge to lar seg oppmuntre av lyse ord og varme smil.

De er skattene mine, og det flotteste i livet mitt.

Barn snur virkelig alt på hode, og det er vidunderlig og slik det skal være.

Veslemor <3

Veslefar <3

De er virkelig nydelig! Tenk at de aldri kommer til å være nusselige, deilige nurk noe mer, de bare vokser, blir eldre og eldre… ahhh.. det går allerede for fort. Men så er det så mye å få med seg i stede som ord, gåing, prating, synging, telling, you name it. Vel, de er fine <3

Håper dere får en god natt.

Vi blogges!

– Guro <3

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *