Hei dere!
Jeg tittet litt gjennom den andre bloggplatformen jeg byttet til i vinter, men som jeg senere «forlot» til fordel for denne bloggplattformen.
Uansett! Jeg så et innlegg der som jeg ønsker å dele igjen da… en forklaring alltid kan deles, flere ganger 🙂 so here we go:
Tenkte å prate litt alvor i dag, og kanskje forklare litt. Jeg har, som dere vet, skrevet blogg i et år snart og har i den perioden vokst som både menneske og skribent. Jeg har fått mange flotte og gode tilbakemeldinger, men også noen "bekymringsmeldinger" og kommentarer om at det jeg skriver kanskje er litt "drøyt" for noen. Da tenker jeg mest på innleggene om sex, Guds vilje og om pastoren som banner. Noen syes det er litt sjokkerende at en pastor banner- MEN det var faktisk ikke det som var det store poenget med innlegget.
Poenget var nemlig den at en pastor, eller en kristen, også kan bli så sint- eller ha det så vondt inne i seg at det ikke kan bli uttrykt på noen god måte. Poenget var, og er, at livet er aldri helt rosenrødt og flott. Poenget er at jeg tror at som pastor kan man få utrettet like mye om man er åpen og ærlig om sine "feil" og "mangler". Poenget er at man kan være et eksempel uten å måtte opprettholde en fasade.
Poenget er at.. å skjule de litt mørkere sidene ved seg selv kan være tungt og en belastning.
Poenget er at.. jeg synes det er godt å kunne dele om livet- både på godt og vondt.
Men det betyr ikke at jeg oppfordrer andre til å banne, ha sex i hytt og gevær eller mene som meg (det har jeg aldri gjort heller). Nei, jeg oppfordrer heller andre, deg, til å være åpen og ærlig- om du vil da. Det er ikke tvang, bare en litt oppfordring, eller utfordring.
Poenget er at det kan være veldig… befriende.
Vi blogges!
– Guro <3
