Derfor banner pastoren

Categories Depresjonen

Jeg er så trist og lei meg her jeg sitter. Jeg ønsker å skrive et innlegg som betyr noe. Jeg ønsker å skrive noe som gir lys og mening til deg som leser, men jeg kan ikke i dag. 

Jeg kom hjem kvart på elleve i går kveld, jeg spiste rømmegrøt, scrollet over internett, så tok jeg min daglige dose piller for å få sove godt- det er ikke sterke medisiner- en lav dose, men de bruker lang tid på å virke. Jeg sovnet ikke før halv to, det er alt for sent for meg. 

Jeg var på jobb i går. Hadde ikke noe angst. Men da jeg skulle hjem begynte hjertet å banke, uroen spredte seg i hele kroppen, lyder, farger og bevegelser ble mye tydeligere. 

“Jeg trenger pops”, tenkte jeg. 

Sitter på toget. Ikke noe strøm på mobilen. 

Dritt. 

Har du noe gang tenkt på hvorfor en person gjør som en gjør? 

Jeg har fått høre, etter at jeg publiserte et av mine innlegg som heter “Når pastoren banner”, du kan lese det HER, at det passer seg da ikke for en pastor å banne. Om man ber Gud om hjelp så skal man da kunne klare å la vær å banne. 

La meg gjøre en ting klart: Jeg banner sjeldent, men når jeg gjør det, så er det en grunn for det. 

Har du noe gang tenkt på hvorfor en person gjør som en gjør? 

Banning. Selvskading. Motløshet. Tafatthet. Sinne. Raseriutbrudd. Gråt. 

Det er smerte. Vond smerte i hjertet. Derfor. 

Så om pastoren, eller en i menigheten, eller en ikke- kristen, har det vondt, har smerte, da kan det komme ut på en måte andre ikke liker. Du ikke liker. Jeg ikke liker. Det kan være selvdestruktivt, det kan være sjokkerende, men alt handler om en indre smerte. 

Noe innvendig som krøller seg sammen, som ikke gir seg, som er der. Og det må få komme ut på en eller annen måte. Da må vi være rause.

Så hva er det du sier Guro? Er det greit å bare gjøre som man vil når man har det vondt? Bare gå bananas? 

Nei. Det er ikke greit å gjøre alt man vil, men har man det vondt så gjør man ting for å kunne overleve, og da er det IKKE på sin plass å irettesette, være streng. Da er det på sin plass å være raus. Vet du hva som skjer da? Da blir smerten litt mindre vond, man åpnes litt opp, og man ser kanskje til og med et glimt av Gud’s kjærlighet, og når man har sett et glimt av den, da ønsker man å se mere. 

Lengsel. Håp. Godhet. Raushet. Ærlighet. Liv.

Fasaden. Den trenger vi ikke. Vi behøver ikke å late som at vi er noe vi ikke er. Jeg er kristen, men sliter stadig med en skrall psyke, du er kanskje en ikke kristen, men sliter også med angst, eller depresjon. Kristen eller ikke kristen, mange sliter. Og man blir trøtt av å slite. Jeg blir trøtt og lei av det, og da blir jeg også fort lei fasaden. 

Dumme, teite fasaden. 

Jeg går av toget, og forter meg inn på Rema 1000. “Jeg blir feit, jeg blir feit, jeg blir feit”, sier jeg til meg selv om igjen og om igjen. Jeg har tenkt til å kjøpe pops, Cola Zero og rømmegrøt. “Slutt Guro, slutt, det går bra”, jeg prøver å roe meg selv ned. 

I bilen på vei hjem gråter jeg litt. Jeg griper hardt om rattet, lytter til musikk, tenker, tenker at i morgen må jeg avlyse to møter, i morgen må jeg være hjemme. Jeg må sove. Slappe av. Ikke stresse. Jeg er lei meg fordi jeg “svikter”, men dette er det riktige å gjøre akkurat nå. 

Jeg kommer hjem. Mannen sitter oppe. 

Jeg får trøst. Det er fint. Jeg er trist, men jeg har mannen. Han er raus. Jeg er heldig. 

Processed with VSCO with b1 preset

Ordene til Paulo Coelho er harde, men de kan også være så utrolig sanne. La oss sammen vise andre at kirken er et sted man kan lesse av byrdene sine, og man kan finne hvile. 

– Guro <3 

6 kommentarer

6 thoughts on “Derfor banner pastoren

  1. You tube: Jeg har hatt noen tøffe uker så har ikke fått laget den enda, MEN jeg skal prøve å få til en video nå til mandagen 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *