Du har reddet livet mitt.

Jeg sitter i sofaen. Litt tilfrosset. Litt trøtt. Har stoppet litt opp igjen, etter å ha hatt en god uke med mye energi og livsgnist. I dag er det tomt, men fullt. 

Jeg leste en artikkel på NRK i går. Den handlet om en som ble sviktet av helsevesenet, han endte opp med å ta livet sitt. Trist. Han var tvangsinnlagt, men klarte fortsatt å ta livet sitt, selv om han ble overvåket hver time. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hva er det som får et menneske til å gå så lang? Så langt at man ikke ønsker å leve lenger? 

Vel, jeg har selv vært der. Med tiden så blir det fjernere, jeg distanseres fra det, men jeg har vært der, i et totalt mørke, uten noe ønske om å leve lenger. Ikke et spor av livsgnist. 

Ingenting. 

Å ha smerte på innsiden, i sjelen, det gjør så vondt. Det kan ikke beskrives. Det er stille, men kaos, mørkt, ikke lys, en endeløs følelse av desperasjon.

Vondt. Det gjør bare så intenst vondt. 

Jeg ble skrevet ut av psykiatrien, jeg fikk med meg tingene mine, i en av posene var mobilen min, skjermen var knust. 

“Hvorfor er den knust?”, spurte jeg. 

“Husker du ikke? Du knuste skjermen for å kutte deg med glasset.”

Jeg husker det ikke, men jeg har et arr på det ene håndleddet. Det er ikke stort, det synes knapt, men det er et arr. Så mørkt kan det være, selv om man har venner, familie, nydelige barn, en god jobb, så mørkt kan det likevel være. 

Aldri før, eller siden, har jeg hatt det så vondt, så intense smerter. Og jeg tror, og håper, jeg aldri havner der igjen. Det er over to år siden nå. 

Jeg var heldig. Jeg hadde et helsepersonell som tok vare på meg, jeg hadde tilsyn 24/7, jeg fikk all den hjelpen jeg trengte. Jeg møtte på noen kålhoder, men de fleste var dyktige og greie. 

Jeg hadde ikke vært her i dag om ikke helsevesenet i Norge hadde vært så bra. 

Da kan man bare si takk. 

Noen ganger svikter helsevesenet, noen ganger ikke. Vi må bare huske å ikke dra alle over en kam, helsevesenet består av mennesker, personer, noen er dyktige, flinke og gode. Noen er kanskje ikke like dyktige, noen ganger feiler man. Jeg blir lei meg når jeg leser om mannen som tok livet sitt, for han kunne kanskje vært her i dag om ting hadde blitt gjort riktig. Det er trist. En var uheldig, en annen heldig. 

Allikevel så ønsker jeg å komme med en takk i dag, til deg som jobber  med folk som sliter med helsa. Takk for at du har valgt akkurat denne jobben, du kommer mest sannsynlig til å redde liv, enten du vet det, eller ikke. 

Flere har vært med på å redde mitt. 

Takk

– Guro <3 

#psykiskhelse #blogg #natur #foto #bilder #takk #tirsdag