Små hender. Små føtter. Lite hjerte som banker. Et lite menneske. To små mennesker.
Dere tar stor plass i hjertet mitt. Det er jeg glad for. Her er det plass. Det er her dere skal være.
Mamma bare bygger ut plassen om det blir for trangt.
Det blir litt mye. Ja, alt for mye. Snappe om sykdom, gå til psykolog, skrive om sykdom på bloggen, legge ut bilder på Instagram, fortelle andre om formen.
Ja, noen ganger blir det litt mye.
Var hos psykologen i dag og fant ut av hvorfor jeg har vært litt nedenfor i det siste. Jeg kan dessverre ikke dele hvorfor, MEN jeg kan fortelle at det var utrolig digg å få enda mer innsikt i Guro’s verden.
Anyways, stakk bare innom for å si hei! Blir som sagt litt småblogging fremover på grunn av dårlig nett og slikt. Kommer heldigvis sterkere tilbake etterhvert 🙂
Vi blogges <3
Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER
#livet #blogg #blogger #psykolog #snart #torsdag
Når Veslemor endelig får tømt magen. Det er litt lykke faktisk <3
Følg meg også på andre sosialen medier HER
#mammalivet #blogg #mamma
Hei dere!
Det har vært litt «stille» her de siste dagene. Jeg har jobbet en del med meg selv og prøvd å unngå de verste mørke dammene. Og jeg tror faktisk det har gått bra for denne gangen, ligger hvertfall her i senga og koser meg mens begge barna mine sover. Mannen er på jobb, og jeg får litt etterlengtet tid for meg selv.
Jahh! Tenk at vi allerede er langt ute i januar! Jeg blir faktisk tante snart (når som helst) og Veslemor har blitt 6 mnd. Nå kommer vi bare nærmere en innflyttningsdato også, og i forbindelse med det har foreldrene mine ordnet eget nett, og dermed vi også. Men det betyr at det blir litt mobilblogging fremover da nettet vårt ikke har blitt satt opp helt enda.. Oh well! Vi overlever vel 🙂
Gleder meg uansett til å kunne dele fine bilder med dere igjen. Så får dere titte på iPhone bilder frem til vi får et eget nett.
Haha! Som gårsdagens frokost..
Åhh! Er det flere som fikk skikkelig lyst på pannekaker nå?
– Vi snakkes!
Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER
#blogg #mat #pannekaker #tirsdag #uka #blogger
Kryper inn i Guro’s verden.
Jeg blir her litt jeg.
Kommer tilbake snart.
Det er så ubehagelig der ute.
Der ansvar og andre øyne ser på meg.
Titter.
Jeg føler meg litt alene.
Med øynene som bare jeg kan se.
Stirrer.
Stirrer tilbake.
Jeg kryper inn i Guro’s verden.
Hvorfor har jeg det sånn i dag?
Det vet jeg ikke.
Jeg håper det går over snart.
At jeg våkner opp.
Våkne Guro. Det er morgen.
Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER !
#blogg #formen #livet #dagen #
Den kommer plutselig.
En apatisk følelse.
Fanget.
Barna er rundt meg.
Sitter bare i stua.
Heldigvis skjer det ikke så ofte.
Det er jeg takknemlig for.
Hei dere!
Sitter nede i stuen (som vanlig), ungene sover, det er fyr i peisen og livet er ganske bra i dag. Søstra er på besøk i helgen, så nå slapper vi av i hver vår stol mens vi prater, hun strikker og jeg skriver dette innlegget. Altså, den roen som kommer over enn når barna sover er bare utrolig deilig, da får jeg liksom tid til å bare være Guro. Puste.
Men, over til noe helt annet, følger noen av dere bloggen om toppbloggere? Om du ikke gjør det anbefaler jeg deg å ta en titt på den HER! De skriver litt av hvert om toppbloggerne på en konstruktiv og humoristisk måte. Uansett, deres siste innlegg, som du kan finne HER, fikk meg egentlig til å juble litt, og også å bli litt trist. I innlegget fokuserer de på den psykiske helsen til jenter i tenårene:
På onsdag kom Folkehelseinstituttet med en rapport som viser at andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse har økt med rundt 40 prosent på fem år. Andelen som fikk resept på antidepressiva har doblet seg.
Det er egentlig helt sykt hvor stor økning det har vært på fem år, og uten at rapporten nevner hva årsaken kan være (sier det kan være flere grunner) reflekterer forfatteren litt over det. Idolene som man kunne se opp til før var som regel ganske langt unna (les: USA). Å bli som dem var liksom ikke et tema for de fleste unge jenter i Norge. Nå derimot kan man ikke stikke under en stein at våre idoler kan være en “suksessfull” venn eller bekjent. Synes forfatteren av det nevnte blogginnlegget putter det spott on:
Nå får vi servert idoler/influencere overalt hvor vi ferdes på internett. Plutselig er det norske jenter som er de perfekte vi ser opp til og vil være som. Det er klart det skaper et ekstra press.
Jeg har skrevet et tidligere blogginnlegg om akkurat dette presset, men jeg slettet det. Jeg nevnte en spesifikk blogger som påsto at hun egentlig ikke hadde skyld i at unge jenter følte kroppspress, hun fraskrev seg egentlig alt ansvar, noe jeg reagerte sterkt på. I etterkant har jeg sett flere toppbloggere komme med den samme remsa “Bare fordi jeg er tynn og har store pupper betyr det ikke at jeg oppfordrer til kroppspress, hvis det er noen som sliter på grunn av meg trenger de hjelp”, aii… Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte, MEN.
1. Du har valgt å skrive blogg og å være en offentlig person, da kommer automatisk et ansvar med.
2. Du skaper kanskje ikke kroppspress, men du er DEFINITIVT med på å øke det.
3. Nå du sier at du føler deg freshere og penere etter å ha fått på deg vipextensions, hairextension eller fiksa bryna dine, ja da er du med på å øke et press. Da sier du at du er penere og mer vellykket med alle disse greiene klistra på kroppen.
4. Når du gir råd om hvordan å pose eller ta “finere” bilder, da er du med på å sette en standard.
5. Jeg gjentar kanskje meg selv her, men du er med på å SETTE EN STANDARD for utseende og oppførsel så lenge du velger å dele hverdagen din med flere tusen mennesker.
Vi har ALLE et ansvar. Jeg har et ansvar ovenfor mine venner, mine søsken og ikke minst barna mine. Jeg kan velge om jeg ønsker å fokuser på mine “flaws” eller ikke. Det er så mange andre ting jeg kan være opptatt av og fokusere på. Så mange andre ting som betyr noe, som har verdi. Det er en forskjell på å ha utseende som en “hobby” og det å hele tiden “fikse” på utseende, alltid forbedre seg mot noe man ALDRI blir fornøyd med.
Men vet du! Jeg er faktisk ikke noe bedre selv. Søstra mi kommenterte her tidligere i dag at nå måtte jeg slutte å klage over kroppen min, for jeg gjør det faktisk. Jeg klager på ditt og klager på datt, også ønsker jeg egentlig ikke å klage, jeg ønsker bare å være fornøyd med akkurat den jeg er og slutte å sette min verdi i hvordan jeg ser ut. Jeg har et ansvar ovenfor dattera mi, hun er den nydeligste jenta jeg vet om og jeg ønsker at hun skal føle seg bra med seg selv, akkurat slik som hun er når hun er 14, 18, 20…
Hvis jeg skal sette det litt på spissen så handler dette faktisk om andre menneskers liv. Noen føler seg så mislykket i forhold til andre at de ikke ønsker å leve lenger. Du har makt, jeg har makt, vi har alle litt makt til å kunne gjøre en forskjell!
DEL gjerne dette innlegget og hjelp andre forstå at utseende er ikke alt, vi har alle makt til å påvirke i en positiv retning!
– Guro
Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!
#blogg #utseende #livet #kroppspress #helg #lørdag
Hei alle sammen!
Tenkte å dele med dere noen “blond moments” her på bloggen i dag. Jeg er en sånn person som opplever dette ganske ofte. Det er ikke alltid at øyeblikkene er så fryktelig “betydningsfulle” og “store”, men det er nok til å føle seg en smule mindre lur, kanskje kjenner du deg også igjen i noe av det jeg deler 🙂
Da er det vel egentlig bare å starte..
1. Jeg lurte i flere år på hvorfor finn.no kalte seg for et navn, altså Finn, da jeg en dag så lyse og bare… ahaaa… åja, det står for finn, som i å finne noe. Uff, da dette gikk opp for meg følte jeg meg lite intelligent. Jeg er helt ærlig og seriøs når jeg sier at jeg faktisk undret på dette nå og da, titt og ofte før det gikk opp for meg at de ikke brukte et navn, men et verb.
2. Dette ligger også i samme kategorien som over. Jeg har alltid sett på butikknavnet Toys’rus som et dinosaur navn- noe det også er (tror jeg (håper jeg)), men jeg har aldri helt forstått hvorfor de har kalt seg det. Haha! Helt til ja, for ikke så lenge siden da jeg ble forklart at Toys’rus liksom står for toys- are- us. Det gir jo faktisk mening 😉
3. Opplevde senest i dag å føle meg ganske… hmm.. ikke dum, men ja, kanskje noe i den duren allikevel. Jeg hadde levert Veslefar i barnehagen, startet bilen og var på vei til å kjøre ut av parkeringsplassen, men da jeg tråkket på gasspedalen spant bare hjulene rundt. Jeg kom meg ikke av flekken. “Søren heller” tenkte jeg, det skulle ikke være mulig å kjøre seg fast her. Jeg prøvde å rygge litt, men nei. Jeg prøvde å kjøre fremover, men nei. Litt flau titta jeg opp fra rattet da en av pappaene i barnehagen titta inn gjennom vinduet og sa “Håndbrekket!”. Ehh ehehehe.. Jeg titta ned på håndbrekket, og så opp på mannen igjen, gav han tommelen opp, tok av håndbrekket og kjørte av gårde mens jeg tenkte over alle mine blonde øyeblikk.
Ja, også planla jeg dette innlegget her 🙂
Har du opplevd noen blonde øyeblikk i det siste? Del dem gjerne, kanskje jeg lager et eget innlegg om det. Du kan skrive til meg i kommentarfeltet eller anonymt HER!
Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!
#blogg #flaut #hverdag #livet #glede #foto #mammalivet #ammetåka
Til Guro,
Noen ganger kommer nederlag uten at man vet det. Man føler seg så bra over så lang tid. Også plutselig sprekker det. Alle mennesker føler sånne ting, forskjellen er bare at du deler det. Og jeg sier ikke at det ikke er vanskelig. Men det å føle nederlag i det samfunnet vi lever i nå er så utrolig vanlig, fordi det er så utrolig høye krav til oss. Det er krav om gode karakterer, lønn, det å prestere i alle slags roller. Og nesten ingen innrømmer at noen ganer knekker det for dem. Noen ganger går man ned i kjelleren og forstår ikke hvorfor. Men vet du hvorfor?
Fordi vi mennesker går rundt å skal være sterke hele tiden, vi skal ikke vise våre svakheter, fordi i hvilke historie er svakheten en god egenskap? Men det er ikke uten grunn Jesus ga oss muligheten til frelse. Fordi mennesker er ikke født i denne verden til å være guder. Vi er født i denne verden for å være mennesker. Og tro det eller ei alle mennesker har nederlag og oppturer. Det handler bare om hvem som har bein nok i nesa til å tørre å gå i mot samfunnet og vise det. Følte bare for å skrive dette til deg❤ med alt dette mener jeg egentlig at du er utrolig sterk selv om du har nederlag. Jeg, som en gråter (en person som gråter), sier alltid at i dette samfunnet er det en styrke å vise følelsene sine.
– Filosofen Anonym
Jeg har fått SÅ mange fine tilbakemeldinger i dag. Tusen takk alle sammen, det betyr så utrolig mye. Jeg har det allerede litt bedre og ser positivt på morgendagen. Må bare si at jeg er utrolig glad for at dere deler deres tanker, oppmuntringer og hvordan dagen deres er også, da blir vi liksom litt mindre alene 🙂
Nå har jeg pusha meg for hardt.
Jeg kjenner på følelser av tristhet, skam og forakt mot meg selv. Jeg har på en måte “failet” igjen fordi jeg har fått en liten knekk. Jeg har måtte spørre om ekstra hjelp for ungene, jeg har sovet lenger, prøvd å hente meg inn. Prøvd å være sterk, prøvd å klare- det føles som et nederlag å spørre om hjelp.
Kjære vene- DET FØLES SOM ET NEDERLAG!!!!!
Hvorfor? Det er jo dette jeg har jobbet med i over ett år nå, å være fornøyd med meg selv, uansett hvor mye jeg strekker til eller ikke strekker til.
Jeg tenker liksom slik at jeg aldri får bevist ovenfor meg selv, eller noen andre, at jeg klarer og har klart å ta vare på barna mine helt på egenhånd. I perioder trenger jeg fortsatt hjelp.
Det er så utrolig frustrerende.
Ja.. Hei dere!
Trengte bare å vrenge ut alt som har surret oppe i topplokket de siste dagene. Det har vært noen tøffe tak, og når jeg da blir sliten er det så mye vanskeligere å holde humøret oppe og tankene på rett plass. Men, jeg skal til psykologen i dag, da får jeg snakket litt om alt det som presser meg ned.
Lurte forresten på om jeg skulle hatt en spørsmålsrunde her inne. Jeg har en Sarahakonto som du kan sende inn spørsmål HELT anonymt, bare trykk deg inn på linken HER! Da får jeg spørsmålet, men kan ikke se hvem som har sendt det eller sende noe tilbake.
Anyways, hodet er ikke helt med akkurat nå kjenner jeg, så jeg deler noen bilder jeg tok i går og lar det holde med det..
Til slutt, siruphjerne ønsker dere en god torsdag! Håper du har det bra der du er, still gjerne spørsmål via Saraha (HER), eller i kommentarfeltet.
Ai! Vi blogges people..
Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!
#blogg #blogger #foto #hverdag #livet #bilder #psykiskhelse #torsdag #hverdag