Forstår du at forbudet mot pelsoppdrett skaper problemer og en utrolig utrivelig tilværelse for mange?
Forstår du at noen ganger så har dyr det bedre om de får slippe før smertene blir for store?
Forstår du at vi som forstår dette over også er utrolig glad i dyr? Ja, kanskje vi er enda mer glad i dyr enn det du er?
Vet du at mange av de som du kaller for dyremishandlere gjør så godt de kan for å ta vare på dyrene sine på best mulig måte?
Forstår du at man noen ganger må fortelle litt hardt til et stort dyr, som en hest eller en ku, at deres atferd ikke kan aksepteres og at man da IKKE kan prate til dem med pusestemme?
Forstår du at mange mennesker har mye mer kunnskap enn deg, og de vet hvordan å lese dyrets atferd, forstå den og har kunnskap om hva som er riktig å gjøre og hva som ikke er riktig?
Forstår du at du kanskje overdriver litt når du mener at det er det samme å ta meg i nakkeskinnet som det er å ta en katt i nakkeskinnet?
Kanskje forstår du, og kanskje forstår du ikke. Jeg føler det er så utrolig mye svart- hvitt i denne debatten. De få gangene jeg har fortalt om dyrehold og mine meninger angående det å ha dyr, så har jeg følt meg, i forhold til noen av kommentarene jeg har fått på bloggen, som en dyremishandler, et uvitende monster.
Dette er et stempel jeg IKKE ønsker å ha på meg. For kan det hende at alt ikke er så svart- hvitt som noen skal ha det til?
Jeg har katter som sover ute om natten, de blir tatt i nakkeskinnet av og til. Jeg kjenner bønder som noen ganger må sparke i kua fordi hun blir truende og ypper, men kua blir ikke mishandlet. Vi har ulv rett utenfor huset, og den er utrolig vakker, men skremmende for de er ikke redd mennesker lenger. Vi har tatt livet av dyr lenge før andre ville gjort det fordi vi ikke ønsker at de skal lide unødvendig, men visste du at vi også har hatt begravelse for omtrent hvert eneste dyr som har dødd på denne gården. Vi har grått, sørget og vært triste i flere dager. Ja, sorg kan jeg fortsatt kjenne for flere av dyrene mine.
Selv om jeg ikke er enig i alt du mener og sier betyr det ikke at jeg er en dyremishandler. Jeg skulle ønske du kunne forstå det.
Jeg er ikke ferdig med å skrive om dette på bloggen for nå. Dette var bare en forsmak. Men essensen av det jeg ønsker å formidle er: DET ER TO SIDER AV EN SAK! Og, man er ikke DYREMISHANDLER bare fordi man har et annet syn på dyr en det du har.
Tenkte bare å stikke innom og fortelle at jeg har begynt på dette innlegget om dyr, og jeg håper å bli ferdig med det i kveld. Ønsker å bruke god tid på det så jeg formulerer meg riktig, er så kjedelig å bli misforstått.
Anyways, sitter og venter på psykologen. Er der fast tirsdag og torsdag, så.. Jahh.. Etter å ha vært hos psykologen skal mannen, jeg og barna en tur inn til Oslo, blir nok en sliten Guro (og Jonas) som legger seg i kveld, men slik er det da 🙂 Det er uansett koselig at familien er sammen og samlet.. Elsker det faktisk, koser meg så mye!
“Du Jonas, hva er det egentlig jeg brenner for?”, spurte jeg her om dagen. Svaret var ikke det jeg ville høre. Han kunne jo ikke fortelle meg hva som engasjerte meg, da var det ikke sikkert at det ble mitt på en måte. Og han har jo forsåvidt rett.. Men ja, hva er det egentlig jeg brenner for? Og hvordan vet jeg at jeg brenner for det?
Etter å ha tenkt litt på dette har jeg funnet ut av at ting som vekker (veldig) sterke følelser- det er også de tingene som engasjerer meg. Så nå som jeg har laget en liten definisjon for meg selv ble det litt lettere å kartlegge hva som faktisk vekker en gnist av sinne, glede, undring. ja you name it… inne i meg.
Respekt for andre kulturer Er det noe som virkelig får det til å koke litt inne i meg så er det når folk ikke viser respekt ovenfor andre kulturer. Vi har så mye å lære av menneskene i den verden vi lever i, men det hjelper svært lite når vi har en holdning om at vi (nordmenn) er bedre enn andre. Ja, jeg har faktisk opplevd dette fra flere personer; misnøye ovenfor våre “nye landsmenn”. Tenk så mye vi kan lære av hverandre, andre steder, andre mennesker om vi bare var litt mer åpne for å lytte å lære isteden for å sitte å dømme?
Når jeg tenker meg om så gjelder ikke dette bare nordmenn (hihi!). Da jeg bodde i England møtte jeg mange fordommer mot norsk kultur også. For eksempel når det kommer til vår avslappede holdning til nakenhet (faktisk) og det faktum at det i Norge er ulovlig å slå barna sine (ja, tenk på det).
Dyr er ikke mennesker!
Dette kan kanskje virke litt random, men jeg er helt seriøs når jeg sier at DYR ER IKKE MENNESKER! De har ikke følelser som oss, og heller ikke mulighet til å forstå ting slik vi mennesker gjør. Dyr drives av helt enkle primitive behov, som vi også forsåvidt drives av, forskjellen er at vi kan vurdere og håndtere disse impulsene på en mye mer kompleks måte enn dyr.
Jeg mener at dyr har det best i sine naturlige omgivelser. Der kan de utfolde seg fritt og med masse glede. Vi har for eksempel hatt flere kaniner her på gården, de har hatt det helt fint i burene sine, men så en dag rømmer de, og får snusen på hvordan et liv utenfor buret er. Da er det nesten umulig å holde dem innestengt igjen. 1. Fordi de faktisk ser at gresset er grønnere på den andre siden og rømmer (igjen), men også 2. Fordi jeg ikke har hatt hjerte til å la dem leve i buret lenger. Vi har latt dem gå fritt rundt på gården, og du som de koser seg. De lever kanskje ikke like lenge som en kanin i bur, men livet deres er så mye bedre den korte tiden de lever. Noen vil mene at det er synd på kaninen, tenk så mye lenger den kunne levd, men vet du.. dette er ikke en bekymring kaninen har. Den er bare lykkelig for at den kan løpe fritt rundt, bevege seg grasiøst omkring og bare kose seg i det fri.
Jeg vil bare presisere at jeg mener ikke at det er dyremishandling å la kaniner leve i bur, det er kanskje bare ikke det ideelle. Jeg tok dette som et eksempel på at dyr ofte har det bedre i det fri, selv om det betyr et kortere, og kanskje til og med et tøffere liv.
Andre menneskers historie
Dette andre punktet går litt hånd i hånd med det første. Jeg elsker å høre om andres liv, både gode ting og vonde ting. Ja, kanskje jeg liker sladder, men det er en grunn til det- jeg lærer noe nytt om mennesket og danner meg på en måte en profil oppe i hode mitt. Hva har vært med på å forme personen til den h*n er i dag? Uansett hvem du er og hvor spennende, eller ikke spennende livet ditt er, og har vært, så har det formet deg, og akkurat dette synes jeg er utrolig interessant. Jeg skulle ønske jeg kunne ha lest (gode) biografier av alle menneskene jeg har møtt, bare for å forstå dem bedre. Ja! Forstå livet bedre.
Hva brenner du for? Hva gjør deg sinna, glad, nysgjerrig, ivrig eller irritert? Skriv gjerne ned hva du tenker 🙂
I dag har tiden gått til familien, vi har kost oss sammen, vært trøtte og slitne, vært i kirka og laget mat. På ettermiddagen duppet mannen litt av mens Veslefar så på Peppa Gris og Veslemor pludret på teppe på gulvet.
Søstrene har kommet på besøk også, så vi har spist pizza og skravla. Digger å skravle, det er faktisk noe av det beste jeg vet 😀
I morgen er det dugnad her på gården. Som sagt så skal vi flytte i bryggerhuset, men tilbygget der farmor skal bo må bli ferdig først. Vi nærmer oss for hver dag da pappa er utrolig handy og jobber på, men i morgen blir vi altså litt fler som tar i et tak.. gleder meg faktisk, er liksom så koselig når slekta kommer sammen og sammarbeider 🙂
Noe annet jeg gleder meg til er å oppdatere bloggen med flere flytte, oppussing og interiør- innlegg. Ja, og for ikke å snakke om blogginnlegg om hvordan det blir å klare seg enda mer på egenhånd etter depresjonen. Ahh! Et nytt kapittel- SPENNENDE!!
Hvordan ser helgen din ut? Er det mye farting eller går det rolig for seg der du er?
“Overgi deg selv til ham. Han vet hva som er best for deg”. “Bøy deg ydmykt i bønn, han vil gi deg svaret”. “Gud ønsker bare det beste for deg, han ønsker å gi deg et liv med glede og mening.”
Ordene ramler ut av munnen min. Jeg er hos psykologen. Vi prater om hvordan det var for meg å være kristen i tenårene. Jeg hadde et ideal, å bli mer lik Jesus, problemet er bare det at det er umulig å bli lik Jesus. Her vil noen være uenig med meg og andre vil være helt enig- men det er ikke noe jeg har tenkt til å diskutere nå.
Tilbake til psykologen. Hun har fortalt meg at vi i tenårene er på vårt mest egoistiske, alt handler om tenåringen mot verden, alt handlet om meg. Jeg sleit med dette, mitt ideal var å tenke på andre, vise kjærlighet til andre og så klart til Gud. Det var synd, i mine øyne, å tenke på seg selv, være egoistisk. Æsj! For et stygt ord “egoistisk”. Det ironiske er at selv om jeg ikke ønsket å “synde”, altså tenke på meg selv, ha fokus på meg selv, så hadde jeg det allikevel, bare på den “kristne” måten. JEG måtte be om Guds vilje, JEG måtte lese Bibelen, JEG måtte tenke på andre.
JEG, JEG, JEG.
Jeg misunte de som overga seg helt til Gud. De som evangeliserte og misjonerte, de som levde helt etter Guds vilje og på Guds nåde. Jeg ønsket å ha det slik, leve slik.
Hvordan lever man slik?
Tilbake til psykologen. Vi fortsetter å prate om dette, at i en periode i livet der det er meningen at man skal finne seg selv, finne ut av hvem man er, hva man liker, ikke liker, i en slik periode undertrykte jeg de følelsene. Og hva skjer da? I mitt tilfelle en ufullstendig identitet. Det som skulle fylle jeg-et i Guro, ble bare fylt med mange diffuse spørsmål om hva Guds vilje er, hvordan man skal overgi seg, ja.. og slike ting. Usikkerhet. Vanskeligheter med å ta valg, føle det godt med de valgene man tar.
Det sies at Gud skal sette oss fri, og vet du, dette tror jeg på. Jeg tror at Gud er en som setter fri, jeg tror bare ikke at det bør skje på den måten jeg.. hmm.. lærte meg, eller slik jeg gjorde. Det er ikke alle som er ment til å leve spektakulære liv med en haug av mirakler. Ikke alle er Moses, men mange er del av Israel, lever hverdagen slik den er med små glimt av Gud.
Jeg skulle ønske jeg kunne leve tenårene en gang til, tror jeg. Leve det med fokus på meg selv (uff, høres feil ut bare å skrive det), leve livet og la den biologiske klokken gjøre sitt arbeid. Nå sier jeg ikke at jeg skulle ønske jeg sluttet å tro og slikt, men at jeg ikke ville vært så opphengt i å gjøre Guds vilje. Det er jo bare forvirrende for et menneske på 15 år.
Bare forvirrende.
I stedet tar jeg denne finne- meg- selv greia i dag. Nå. Og det er nødvendig.
Tilbake til psykologen. Jeg er glad for at jeg er der.
(Bilde tatt for to og et halvt år siden. Her var jeg gravid med Veslefar, hormonell og glad for å bære på et lite nurk. Jeg er glad jeg ikke visste at jeg ville være innlagt sommeren etter.)
Jeg nevnte i et tidligere innlegg (som du kan lese HER) at jeg skulle legge ut noen vinterbilder på bloggen. Litt spontant ble jeg med mamma på en gåtur her om dagen, det var helt nydelig vær og da måtte jeg jo bare få med meg kameraet også. Tenker at tittelen på dette innlegget sier sitt, nemlig “Vinter”.