Jeg har ikke så mange ord i dag.
Bare dette.
Jeg er kvinne. Jeg vet ikke hvordan det er å være mann.
Akkurat nå, i kirka mi, føles det ut som om vi er to forskjellige raser. Og det. Det er trist.
– Guro
Det er en ny tid.
En tid for Influencers, men som med alt som er nytt, er det også mange grøfter man skal ramle i før man finner en god måte å gjøre ting på.
Nå er det mammabloggere som blir dratt litt i ørene. Barn blir brukt for å tjene penger, urealistiske babyshowers, dyre barneklær- rene barneklær, ryddige hjem med designermøbler, designerklær, jeg vet ikke, designerleker…
Å ha penger, å være en influencer, virker som et utrolig spennende yrke, men det virker til å være litt vanskelig også, fordi det er så mange gråsoner. Man utleverer seg selv, gjør seg selv sårbar, forteller om livet sitt, men kanskje ikke alt. Viser frem en side, men ikke alt. Reklamerer for noe og får betalt, men ville kanskje ikke brukt produktet i utgangspunktet om man ikke fikk betalt.
En gråsone når det kommer til moral og ærlighet.
For hva er greit? Og hva er ikke greit? Hvor langt kan man gå for å tjene penger? Hvor skal man sette sin grense?
Er du en influencer og tjener penger på det så har du ikke bare et ansvar ovenfor deg selv og din egen samvittighet, men også et ansvar ovenfor alle andre du ønsker å påvirke.
Influencer ja… Det virker så… glamorøst av og til- hvertfall hvis man titter på de som er på toppen.
Som sagt, det virker spennende, men om jeg en gang blir en «Influencer», så… vil jeg være litt annerledes. Prøve å bruke det litt annerledes –
det finnes så mange muligheter.
Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg. Se hva som er «in» og hva som lønner seg å satse på om ti år.
Hva kommer min datter til å bli påvirket av- hvem kommer til å påvirke henne.
Ai.
Det er best jeg er til stede.
Vi blogges!
– Guro <3
#influencer #blogg
but I think…
I think, and I hope it soon will be over.
Hate migraines.
Har du noen tips mot å få en slutt på migrene?
– Guro <3
En mann mumler for seg selv. Han holder et eller annet i hånden sin. «Sikkert en sånn skje man varmer opp stoff på», tenker jeg.
Fyren ser gammel ut, grått hår, dratt i ansiktet, rynker, seksti, sytti kanskje. Han virker halv gal, litt manisk. Han fortsetter å mumle.
Det ser ut som at han kommer fra Midtøsten et sted. Hvorfor kom han til Norge? Hvordan kom han seg hit? Når kom han? Har han familie? Har han et sted å bo?
Han mumler fortsatt. Holder denne tingen i hånden. Han har på seg kordfløyels bukser, brune, slike farfaren min pleide å ha på seg.
Han vet tydeligvis ikke hva han skal gjøre med denne tingen han holder i hånden sin. Han legger den ned på bakken, mumler, og går videre. Krysser veien. På bakken ligger en plastikknøkkel. Ingen skje man varmer opp stoff på.
En plastikknøkkel.
Han vandrer videre oppover gaten, målrettet.
Jeg lurer på hvor han skal.
Jeg lurer på hvorfor han mumler.
Vi blogges!
– Guro <3
#samfunn #blogg
Jeg har trukket tilbake noen innlegg. Ikke fordi jeg er en pingle, men fordi jeg trenger mer tid til å tenke.
Punktum.
Hei dere!
I dag har jeg gjort to vendinger i livet. Den ene tingen er rett og slett en teaser, så det får dere ikke vite om helt enda (hihi). Og den andre er at jeg har kommet meg på sporet igjen når det kommer til denne bloggen og hovedinnholdet som man skal kunne finne her. Dette er vel kanskje mest for min egen del.
Jeg har skrevet ganske regelmessig igjen, men har liksom følt meg litt rådvill når det kommer til hva jeg skal skrive om. Vel, når jeg satt på toget på vei til jobb idag, eller var det fra jobb?… anyways, da skrev jeg ned hva jeg ønsker at bloggen skal inneholde, og mye av det har den jo inneholdt, jeg bare valgte å få det ned på papir (eller telefonen) så jeg ikke glemmer det, og slik at jeg kan titte på det når jeg føler meg tom for ideer.
Så dette er det jeg kom fram til: psykisk helse og identitet, og spesielt i forhold til det å være mamma, og i forhold til å kristentro.
Jeg kommer jo til å blogge om litt av hvert uansett, men det er greit å ha klart for seg et tema. Eller få en påminner om bloggens identitet. Denne bloggen har vært i live i 1 1/2 år og det har virkelig vært en bragd i seg selv å holde på så lenge, jeg trodde faktisk ikke at jeg skulle klare nettopp det, å ha en aktiv blogg, men nå har jeg liksom fått det som en vane og synes det er veeeldig gøy. Bloggen har også vært en pådriver for fotografihobbyen min (sjekk ut INSTAGRAM HER!), og ikke minst YouTube kanalen The Female Pastor (subscribe gjerne 🙂 HER!)
Ja, bloggen har virkelig vært en hjelp i å bli bedre, leve ut litt ambisjoner og finne min egen stemme og identitet. Jeg har turt å ytre meninger, fortelle om hvordan jeg har det og jeg har hatt mulighet til å kunne kjenne på anerkjennelse og godhet fra mange flotte mennesker… dere for eksempel 🙂
Jeg har også opplevd at folk har vært veldig uenig med meg og møtt en hel del motgang, spesielt fra folk som er uenig i måten jeg har snakket om religion og tro på, men det har også vært med å hjelpe meg i å få en sterkere kjerne, så takk til deg som er uenig med meg og ytrer det. Du har hjulpet meg å stå opp for meg selv 🙂 Ja, pluss at jeg også har lært å tenke meg om to ganger før jeg skriver noe 😉
Livet er ofte tøft, men det er verdt å leve.
Og det elsker jeg å kunne skrive, OG ikke minst virkelig mene.
Jeg leste et blogginnlegg i dag, før jeg tok meg en ettermiddaghvil, (jeg våknet 0400 i dag, det kan du lese mer om HER!,) men nå sporer jeg av..poenget var… er.. Jeg leste et blogginnelgg i dag som virkelig gjorde at jeg følte meg litt mindre alene. Silje skriver også om sin egen psykiske helse på bloggen sin og et av innleggene hun har skrevet traff virkelig hjerterota mi, jeg følte meg plutselig litt mindre alene, og det inspirerte meg til å skrive dette innlegget. (Ta gjerne en titt innom bloggen hennes HER!)
Jeg ønsker ikke å gi slipp på drømmer, jeg elsker å skrive blogg og vil fortsette med det, uansett hvor vinglete jeg er i tanker og meninger, eller hvor “dårlig” jeg til tider kan være. Jeg digger å blogge 🙂 Så til neste gang, når enn det er, følg drømmen din… bare gjør det!
Dette ble et litt… blogginnlegg som ikke gav helt mening kanskje, men det får gå. Jeg har skrevet nok for i dag, og gitt ut en masse linker til dere også. Jeg ønsker dere alle en fin kveld, så blogges vi før jeg begynner å rable ned noe om noe helt annet 😉
– Guro <3
Hallo kjære deg!
Og god mandag. I dag deler jeg med dere ukens Instagram feed, følg meg gjerne HER!
Og så deler jeg tre random facts som du kanskje vet, eller som du kanskje ikke vet. So here we go!
- Jeg elsker å få vite ting om menneskers liv. Noen kaller det
sladder,jeg kaller det nysgjerrighet. Om jeg kunne vært fluen på veggen, eller lest biografien til hvert menneske jeg har møtt, ja da hadde jeg gjort det med glede. Det er ikke for å kose meg med andres skandaler og hemmelige liv, men fordi jeg liker å forstå hvorfor mennesker er som de er. - Hvis jeg skulle ha valgt et annet yrke ville jeg nok blitt psykolog… eller veterinær… eller… noe med sosiale medier.. Isj... Det er bra jeg jobber som pastor så får jeg liksom litt av alt, bortsett fra veterinær delen da 😀
- Jeg har en enorm trang etter å bli noe stort. Det er helt.. ja, jeg ønsker alltid å være best i ting. Og det er fryktelig irriterende til tider, for uansett hva jeg bestemmer meg for å gjøre, om det er jobb, sosiale medier, familieliv. jeg blir liksom aldri heelt fornøyd. Det er ikke slik at jeg går rundt og tenker på dette hele tiden, men jeg merker at det kverner rundt i bakhodet og det gir seg liksom ikke. Dette betyr ikke at jeg ER verdensmester i ting, haha, men det betyr bare at jeg har en trang etter å ha utrolig suksess i et eller annet. Jeg vet at dette kan virke lite “norsk”, eller ydmykt, men det er en reel følelse jeg har og som det er vanskelig å takle, det er liksom alltid en lengsel i hjertet mitt etter mer.. Hva nå enn mer er?
Så synes du andre menneskers liv er interessante? Hvilket yrke ville du valgt hvis du kunne velge om igjen? Og, ønsker du noe mer i livet?
Elsker å bli bedre kjent med deg som leser så det er bare å gi i fra seg et lite pip om du har lyst 🙂
Vi blogges!
– Guro <3
Hei dere!
Atter en ny uke? Tiden går så… ayy, jeg har ikke lyst til å skrive det en gang.
Anyways, happy news folkens, jeg kjøpte meg et nytt objektiv til kameraet. Jeg har et 50mm objektiv fra før av, men det er litt for lite “vinkel” på det til at det kan brukes til feriefotografering og filming, så jeg har nå fått et 24mm objektiv som kan få med seg et helt rom, en hel utsikt, mer enn nesa mi på bilder når jeg tar en selfie med kameraet, ja, og som er lettere å fokusere med når jeg filmer til tha YouTube channel.
Nesten hvertfall, jeg tror kanskje ikke speilrefleks er laget for å ta selfies 😛
Men, men dere, det er tirsdag og, ja, jeg har en rolig uke, noe jeg elsker. Psykologen har høstferie og plutselig fikk jeg masser av tid, og jeg skal nyte det, for de neste ukene kommer til å bli fylt med prekenskriving og forberedelser til en liten workshop jeg skal ha i November.
Hva skal du gjøre denne uka? Flere har kanskje høstferie?
Vi blogges!
– Guro <3
For noen uker siden var mannen og jeg i Serbia.
Vi holdt oss for det meste på konferansen vi deltok på og hotellet, men jeg fikk meg en tur til Beograd og fikk tittet rundt.
I et av kryssene, de trafikkerte kryssene, sto denne mannen og veiva med fiolinen sin. Han ble etterhvert tuta “ned”, og gikk ut av veien, men han…fascinerte meg med de hvite klærne, fiolinen, og så klart the fact at han sto mitt i et kryss og veiva i vei.
Jeg klarte å knipse et par bilder av han der han vandret ut av krysset.
Det var så mange kontraster der i Serbia, nydelige bygg, falleferdige bygg, fattige tiggere, moteriktig kledde mennesker, mye mer kontrast enn det man er vant til i Norge. Noen av trikkene var gamle, som den på bilde, mens andre var helt nye. Ja, det er alltid spennende å oppleve andre kulturer og andre land. Det setter virkelig ting i perspektiv.
Det får en noen ganger til å tenke, “wow, dette her var spennende”, men også “Oi, så heldig jeg er som er født og oppvokst i Norge”. En annen tanke, som nettopp dumpet ned i hodet mitt, (haha!) er jo også at det finnes andre land med ende mer skille mellom fattig og rik. Det er trist egentlig, trist at verden er slik, vi er så mange. Og så mange lider, også har noen av oss det ganske bra… og, ja hva gjør man med det liksom?
En kan jo liksom ikke noe for at man er født i et … godt land, eller velfungerende land. Noen ganger føler man seg litt dårlig bare fordi man har det bra, og det er egentlig litt … teit.
MEN, 🙂 som en innbygger av et rikt land har jeg hvertfall stadig mulighet til å hjelpe andre, enten ved å gi penger, eller gi bort klær, være vennlig mot en som er litt nedfor. Vi har alltid muligheter til å gjøre verden til et litt bedre sted. Alltid.
Anyways, det er kveld og på tide å legge seg, snart. Jeg ønsker deg en god natt, så blogges vi! 🙂
– Guro <3
//English further down//
Hallo dere!
Jeg har mye oppe i hodet, men det er vanskelig å få skrevet det ned for tiden.
Jeg tenker på hvem jeg var før, i forhold til den jeg er nå.
Jeg bekymrer meg for alt mulig rart, samtidig som at jeg er proppfull av inspirasjon og ideer når det kommer til jobb og stuff.
Mye.
Ja, også vurderer jeg hvor fokuset mitt skal være på alle disse sosiale mediene. Jeg var en liten periode aktiv på Instagram, blogg OG YouTube, men nå må jeg liksom begynne å velge. Jeg har valgt å la vær å være alt for aktiv på Insta, men så er det liksom denne bloggen og YouTube som kjemper litt om oppmerksomheten.
Det beste hadde vært å ha et samarbeid mellom disse to plattformene. Men problemet er at den ene er på norsk (bloggen) og den andre på engelsk (YouTube). So what to do?
Jeg liker å gjøre ting skikkelig og akkurat nå føler jeg at jeg ikke klarer å gjøre det… skikkelig. Tror jeg. jeg vet ikke.
Blææææææææ.
Ja, slik føler jeg det nå. Blæææææ.
Men, tankene roer seg vel.. en gang..
Vi blogges!
– Guro <3
***
Hello people!
There is a lot going on in my head lately, but yet its hard it down on paper.
I think of who I was before, compared to who I am now.
I worry about everything, when I at the same time is full of inspiration and ideas when it comes to work and stuff.
Much. Going. On.
Yes… I am also considering where my focus should be when it comes to social media and things like that. I was active on Instagram, Blog and YouTube for a short while, but now I have to prioritize. I have chosen not to be too active on Insta, but then this blog and my Youtube Channel fights a bit for my attention.
The best thing would be to have a collaboration between these two platforms. But the problem is that one is in Norwegian (blog) and the other is in English (YouTube). So what to do?
I like doing things properly and right now I feel its not happening. I think. I do not know.
Blææææææææ. Haha.. Norwegian letter… 🙂 Its like a way to express that one is frustrated 🙂
Thats what i feel.. Blæææææ.
Oh well, it will be okay.. I think.
See you 🙂
– Guro <3