Hei dere! 

Tiden bare.. ja dere vet alt det der… tiden går, livet flyr. 

Ungene har blitt lagt for deres daglige formiddagslur og jeg har litt tid til å skrive på denne bloggen. Det går i veldig rykk og napp her for tiden og slik kommer det nok til å være en stund frem over, men nå har jeg altså et lite tidsvindu til ro, fotografering og skriving. Så hva skal jeg skrive om.. tomhet, redsel, glede, humor, mammalivet, hobby, barna, mannen, huset, rotet, katten, oppussing, religion, tro. Blahh.. 

Nei da deler jeg noen bilder og skriver bare random hva som foregår oppe i hodet mitt. 

Jeg har klump i halens, men vet ikke hvorfor. 

Jeg stresser over jobb, men har egentlig ingen grunn til det.. tror jeg. 

Barna mine river meg i hjertet fordi de vokser way to fast!!! 

Mannen er kjekk. 

Katten er koselig. 

Det er digg å bo i eget hus. 

Jeg er stolt over bildene jeg tar. 

Bahh! I don’t know.. Hodet er så sykt tomt for tiden, det er så lite som skjer oppe i der. 

Vi blogges,

 Guro <3 

Følg meg gjerne på INSTAGRAM HER eller FACEBOOK HER!

Og der! Plutselig slo følelsen ned i meg som et teit, dustete lyn.

BAM!

I det jeg skal ta pillene for kvelden, så bare.. fengsel.. vet ikke hva jeg skal gjøre.. det stopper opp.

Men det er ikke pillene, nei det er de tankene jeg hadde i det jeg skulle ta pillene.

Dette var det som foregikk oppe i hodet mitt:

«Jeg er sulten. Hva skal jeg spise? Det er ingenting jeg har lyst på her. Hmm.. Jeg kunne laget meg toast. Nhææ.. det er så usunt, og jeg har allerede skeia ut i dag.. næhh.. men jeg har lyst på toast. Men det tar tid å lage. Men jeg er sulten. Men..»

Ja, dette førte til at det snurpet seg til og jeg sitter nå her i sofaen, og halvveis lammet prøver å få meg til å lage toast.. eller noe.

Noen gang hatt det slik?

Vi blogges,

– Guro <3

I dag har jeg klump i magen. Den er større enn hva den har vært på lenge. Vet ikke helt hvorfor den er der, men det har vel litt med flytting, «syk» bil, lite søvn og slikt å gjøre.

Det er så teit. Så.. ødeleggende.

Gamle, vonde følelse som jeg håpet at jeg hadde sakt hade til bare dukker opp igjen. Du vet, slikt som skyldfølelse, selvfordømmelse og slikt. I dag er en tung dag- rett og slett.. men jeg vil ikke at det skal være slik, jeg vil at den skal være over i morgen. Jeg ønsker å føle meg som.. meg selv. For jeg vet jo hvordan jeg kan ha det, nemlig fint med meg selv!

Klumpen i magen.

Det er lenge siden jeg har følt den.

Jeg skal bevare roen, slappe av – i k k e stresse. VIL IKKE STRESSE!

Vil være rolig.

Rolig. Ikke borte, bare rolig.

Jeg liker ikke det tomme kaoset.

– Guro <3

Sinna. Jeg blir sjeldent veldig sinna. Jeg kan være litt sinna, jeg kan være frustrert, men det er ikke ofte jeg blir så sinna at jeg bare må ødelegge noe, slå noe, eller skrike.

Men det har skjedd. 

Jeg husker jeg diskuterte kulturelle forskjeller med en annen fyr en gang, og han mente at folk som tok badstue nakne sammen, de gjorde noe galt, synda på en måte. Da ble jeg sinna. Oppbrakt. Jeg syntes han var trangsynt. Jeg sprang ut fra rommet hvor vi diskuterte, ut av bygget, så kasta jeg bøkene i bakken og skreik. Syntes han var en dush. 

Jeg har vært sinna på søstrene mine. De har jeg skreket til. 

Jeg har vært sinna på mennesker jeg ikke kjenner. 

Jeg har vært sinna på urettferdighet av alle typer og slag. 

Sinna.

Jeg har hørt på podcast av Ulrikke Falch (ung idealist) hvor hun prater om sinne, for hun er nemlig en veldig sinna person. Hun tar opp det at sinne er liksom litt tabu, det er ikke greit, mest sannsynlig fordi det er faktisk en følelse hvor man mister kontrollen. Men hun nevner også at sinne ikke behøver å være så fryktelig negativt, og vi behøver ikke å være så fryktelig redd for sinne, noen ganger er det sunt og det hjelper oss å stå opp for den vi er og hva vi mener. 

Jeg tror jeg godt kunne vært litt mer sint. Vært litt mer kamplysten. Selv om jeg egentlig er en ganske fredelig person av natur. Noen ganger er det bare deilig å kjenne at noe engasjerer, sårer, påvirker så mye at følelsene bare bobler over. 

Noen ganger er sinne en kraft man trenger. Ikke alltid, men noen ganger. 

Er du mye sint? For hva? 

Følg meg gjerne på INSTAGRAM HER! #sinna 

Kryper inn i Guro’s verden.

Jeg blir her litt jeg.

Kommer tilbake snart.

Det er så ubehagelig der ute.

Der ansvar og andre øyne ser på meg.

Titter.

Jeg føler meg litt alene.

Med øynene som bare jeg kan se.

Stirrer.

Stirrer tilbake.

Jeg kryper inn i Guro’s verden.

Hvorfor har jeg det sånn i dag?

Det vet jeg ikke.

Jeg håper det går over snart.

At jeg våkner opp.

Våkne Guro. Det er morgen.

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER !

#blogg #formen #livet #dagen #

En syk verden. Jeg graver etter det mest råe i et menneske. Under fasaden, normene og reglene. Hvor er det helt enkle mennesket? Vi er så opptatt av det ytre, det vakre, det skjønne, alt som får et menneske til å se bra ut, være overlegen ovenfor andre. 

Jeg ser meg i speilet, en for stor mage, hengepupper, strekkmerker, lite hode, stor nese. Men jeg har mine prinsipper, jeg ønsker at alt skal være naturlig, vil ikke fikse på noe. Det jeg ønsker meg er å være fornøyd med akkurat meg, den jeg er. Jeg ønsker å gjøre det jeg ikke synes er så vakkert med meg selv til noe som er vakkert, og jeg ønsker å gjøre dette for barna mine. 

Jeg synes jeg har de vakreste barna i hele verden, og jeg ønsker å oppdra dem til å bli trygge på seg selv. Håpet, eller drømmen er at de skal være fornøyd med akkurat den de er, for de er jo helt nydelige, bare ved å være seg. Men hvordan skal de bli trygge på seg selv om mammaen deres ikke klarer å være trygg og fornøyd med seg selv? 

Det er et problem, og jeg jobber med saken. Du er fin, Guro. Du er fin. Utseende er ikke alt, suksess, penger, være snill, grei, dette er ikke alt, å være et menneske, seg selv, da nærmer vi oss. 

Jeg blir bedre, friskere, får mer energi, men i takt med at jeg blir bedre så får jeg også mer energi til å tenke, sammenlikne, kritisere, være missfornøyd. Det er ikke bra. 

Det er vel dels dette samfunnets feil at vi hele tiden leter etter måter å bli bedre på, mer “verdifull”, et jag etter lykke og suksess, men det er bare vi som kan endre på det. Eller du, jeg, som enkelt person. Gi beng. 

Men så må man ville det da, ville “endre” på seg. Ville være seg selv. Er du klar over hvor mange mennesker det er der ute i verden, i Norge, som ikke liker seg selv? Det er mange. Alt for mange. Og jeg er en av dem. Æsj! Det ønsker jeg å endre på. Haha! Oh the irony. Jeg ønsker å endre på at jeg vil endre på. 

Jeg ønsker å endre på at jeg vil endre på. 

Derfor legger jeg ut disse bildene av meg selv. Uten sminke, uten “fake a smile”, bare meg, helt ekte. Og jeg utfordrer deg til å gjøre det samme. Legg igjen en link i kommentarfeltet om du gjør det så kan vi sammen gi litt beng. #gibeng

– Vi blogges

Følg meg på andre sosiale medier HER.

#meg #gibeng #endre #livet #tirsdag #hverdag #ekte #megselv #samfunn #deg #kroppspress

Det tar noen ganger så utrolig lang tid å tenke.. eller.. det tar så mye krefter å tenke på bare en ting over lengre tid. Det er som  en motorvei oppe i hodet mitt, den ene tanken etter den andre summer forbi, den kommer, kjører forbi og vips så er den borte, men jeg kjeder meg ikke, for straks kommer det en annen tanke forbi. 

Jeg gjorde meg ferdig med boken “Forbilde” av Sophie Elise i dag. Den er bra, så utrolig bra, jeg anbefaler den og håper du vil lese den. Ikke fordi jeg ønsker at du skal bli påvirket til å bli som henne, men fordi du ved å lese boken hennes vil skjønne at mennesker skal man ikke dømme uansett hva de mener og hvordan de ser ut. Du må bli kjent med mennesker før du kan tillate deg selv å dømme dem. 

Jeg har gjort dette mange ganger selv. Hallo! Jeg er et menneske, det er klart jeg har dømt folk, og kanskje til og med dømmer folk, i mitt lille univers kan jeg noen ganger virke ganske bra, føle at andre er dårligere enn meg. I mitt lille univers, hvor tankene kjører forbi, kan jeg også føle meg helt crapetti dritt. 

Stolen, beina i kryss, lent bakover, med pc’en på fanget. Tastaturet. Inspirert! Jeg er så sinnssykt inspirert av boken jeg har lest. Kjenner jeg til og med skriver i litt samme sjanger, men pytt sann, det må være lov. 

En ny tanke kjører forbi. Jeg kjenner meg litt fortapt, jeg er helt pumpa, vi har jobbet med tilbygget i dag, og det har vært deilig å kunne hjelpe, men nå…poff… er energien borte, jeg har bare lyst til å blogge og det er nettopp det jeg gjør nå, blogger… Hvorfor liker jeg å blogge? Eller.. hvorfor tørr jeg å blogge? Vel, jeg har alltid ønsket å bli sett og hørt. Jeg har ikke noe jeg brenner for eller ønsker å fremheve, ingen sak, ingen sterk mening. Helt ærlig..

Jeg har lyst til å blogge om meg. Jeg ønsker at folk skal bli kjent med akkurat den Guro jeg kjenner. Jeg ønsker oppmerksomhet. Det er skummelt å skrive, skummelt å innrømme, men jeg har liksom denne lille tvangstanken hvor jeg må være ærlig. Jeg klarer ikke å holde en fasade eller maske over lengre tid, det ligger bare ikke latent til i denne kroppen. Sannheten. Være ærlig. MÅ. SI. SANNHETEN. OM. MEG. 

Ærlige Guro. Jeg juger sjeldent. 

Søstra mi småpludrer med datteren min, og Veslefar har blitt lagt for kvelden. Tom. Det er så mange av oss som bare kjenner på tomhet. Så rart, så utrolig rart, men samtidig, så forståelig. 

Så mange biler. Tuut! Tuut! Det blir kø. Jeg må lukke øynene, det blir for mange av dem. 

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER.

#blogg #hashtag #familie #sannheten #meg #blogg #ærlig #alltidærlig #gibeng #livet #ferie #hverdag #torsdag

//Scroll down for English//

Energi. Det har jeg faktisk litt av for tiden, ikke mye, men litt. Det føles bra, godt, men jeg mister også litt kontakt med meg selv når jeg har det bra. Guro sin kjerne blir liksom ikke så tydelig. Jeg øver meg litt da, når jeg har det bra, på å være klar på hva jeg føler og mener. Jeg prøver å kartlegge hva som er Guro, og hva som ikke er Guro. Noen ganger er det litt vanskelig, det er så mange impulser og meninger fra andre hold, også leter jeg da, etter stemmen min. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal kjenne den igjen heller. Må øve. Mye. 

Ellers så har denne lørdagen vært veldig fin. Vi har vært en tur i kirka (ja, jeg er kristen og ja, jeg går i kirka på lørdag om du ønsker å vite hvorfor nevn det i en kommentar så skal jeg gjøre det 🙂 ), spist grøt hos mormor og skal senere i kveld spise pizza. Life is good, most of the time. 

Oh well, hvordan har lørdagen din vært? 


Energy. I have actually had some of that lately. It feels good, but at the same time its not, I kind of lose touch with my self. I practice though, when things are good, I try to figure out where I stand, what are my opinions. I try to map out who i am, who Guro is, and who she is not. It is sometimes har you know, there are so many people with strong opinions and impulses, but I want to find my own voice. The problem is that I dont really know how to recognize that voice. I need to practice. A lot. 

Well, anyways, this has been a good day. We have been to church (yes, I am christian, and yes I go to church on Saturday, if you want to know why just leave a comment about it in this blog post), we have eaten porridge (Norwegian) at my grandmothers place and later we are going to have some pizza. You know, life is good. Most of the time.

Oh well, what have you been up to today? 

 

Follow on other sosial platforms HERE. 

#helg #weekend #pictures #life #guro #gibeng #blogg #blogger #norge #foto #life