Hei dere! 

Sitter nede i stuen (som vanlig), ungene sover, det er fyr i peisen og livet er ganske bra i dag. Søstra er på besøk i helgen, så nå slapper vi av i hver vår stol mens vi prater, hun strikker og jeg skriver dette innlegget. Altså, den roen som kommer over enn når barna sover er bare utrolig deilig, da får jeg liksom tid til å bare være Guro. Puste. 

Men, over til noe helt annet, følger noen av dere bloggen om toppbloggere? Om du ikke gjør det anbefaler jeg deg å ta en titt på den HER!  De skriver litt av hvert om toppbloggerne på en konstruktiv og humoristisk måte. Uansett, deres siste innlegg, som du kan finne HER, fikk meg egentlig til å juble litt, og også å bli litt trist. I innlegget fokuserer de på den psykiske helsen til jenter i tenårene: 

På onsdag kom Folkehelseinstituttet med en rapport som viser at andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse har økt med rundt 40 prosent på fem år. Andelen som fikk resept på antidepressiva har doblet seg.

Det er egentlig helt sykt hvor stor økning det har vært på fem år, og uten at rapporten nevner hva årsaken kan være (sier det kan være flere grunner) reflekterer forfatteren litt over det. Idolene som man kunne se opp til før var som regel ganske langt unna (les: USA). Å bli som dem var liksom ikke et tema for de fleste unge jenter i Norge. Nå derimot kan man ikke stikke under en stein at våre idoler kan være en “suksessfull” venn eller bekjent. Synes forfatteren av det nevnte blogginnlegget putter det spott on:  

Nå får vi servert idoler/influencere overalt hvor vi ferdes på internett. Plutselig er det norske jenter som er de perfekte vi ser opp til og vil være som. Det er klart det skaper et ekstra press.

Jeg har skrevet et tidligere blogginnlegg om akkurat dette presset, men jeg slettet det. Jeg nevnte en spesifikk blogger som påsto at hun egentlig ikke hadde skyld i at unge jenter følte kroppspress, hun fraskrev seg egentlig alt ansvar, noe jeg reagerte sterkt på. I etterkant har jeg sett flere toppbloggere komme med den samme remsa “Bare fordi jeg er tynn og har store pupper betyr det ikke at jeg oppfordrer til kroppspress, hvis det er noen som sliter på grunn av meg trenger de hjelp”, aii… Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte, MEN.

1. Du har valgt å skrive blogg og å være en offentlig person, da kommer automatisk et ansvar med. 

2. Du skaper kanskje ikke kroppspress, men du er DEFINITIVT med på å øke det. 

3. Nå du sier at du føler deg freshere og penere etter å ha fått på deg vipextensions, hairextension eller fiksa bryna dine,  ja da er du med på å øke et press. Da sier du at du er penere og mer vellykket med alle disse greiene klistra på kroppen. 

4. Når du gir råd om hvordan å pose eller ta “finere” bilder, da er du med på å sette en standard. 

5. Jeg gjentar kanskje meg selv her, men du er med på å SETTE EN STANDARD for utseende og oppførsel så lenge du velger å dele hverdagen din med flere tusen mennesker. 

Vi har ALLE et ansvar. Jeg har et ansvar ovenfor mine venner, mine søsken og ikke minst barna mine. Jeg kan velge om jeg ønsker å fokuser på mine “flaws” eller ikke. Det er så mange andre ting jeg kan være opptatt av og fokusere på. Så mange andre ting som betyr noe, som har verdi. Det er en forskjell på å ha utseende som en “hobby” og det å hele tiden “fikse” på utseende, alltid forbedre seg mot noe man ALDRI blir fornøyd med. 

Men vet du! Jeg er faktisk ikke noe bedre selv. Søstra mi kommenterte her tidligere i dag at nå måtte jeg slutte å klage over kroppen min, for jeg gjør det faktisk. Jeg klager på ditt og klager på datt, også ønsker jeg egentlig ikke å klage, jeg ønsker bare å være fornøyd med akkurat den jeg er og slutte å sette min verdi i hvordan jeg ser ut. Jeg har et ansvar ovenfor dattera mi, hun er den nydeligste jenta jeg vet om og jeg ønsker at hun skal føle seg bra med seg selv, akkurat slik som hun er når hun er 14, 18, 20… 

Hvis jeg skal sette det litt på spissen så handler dette faktisk om andre menneskers liv. Noen føler seg så mislykket i forhold til andre at de ikke ønsker å leve lenger. Du har makt, jeg har makt, vi har alle litt makt til å kunne gjøre en forskjell! 

DEL gjerne dette innlegget og hjelp andre forstå at utseende er ikke alt, vi har alle makt til å påvirke i en positiv retning! 

– Guro

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #utseende #livet #kroppspress #helg #lørdag

Det er en forskjell.

Er du klar over hvor mange bønder som himler med øynene når folk kaller det dyremishandling å ta en katt i nakkeskinnet?

Forstår du at noen er redd for at noe skal skje med barna sine når ulven vandrer forbi vinduet rett etter at de har gått på bussen?

Forstår du at forbudet mot pelsoppdrett skaper problemer og en utrolig utrivelig tilværelse for mange?

Forstår du at noen ganger så har dyr det bedre om de får slippe før smertene blir for store?

Forstår du at vi som forstår dette over også er utrolig glad i dyr? Ja, kanskje vi er enda mer glad i dyr enn det du er?

Vet du at mange av de som du kaller for dyremishandlere gjør så godt de kan for å ta vare på dyrene sine på best mulig måte?

Forstår du at man noen ganger må fortelle litt hardt til et stort dyr, som en hest eller en ku, at deres atferd ikke kan aksepteres og at man da IKKE kan prate til dem med pusestemme?

Forstår du at mange mennesker har mye mer kunnskap enn deg, og de vet hvordan å lese dyrets atferd, forstå den og har kunnskap om hva som er riktig å gjøre og hva som ikke er riktig?

Forstår du at du kanskje overdriver litt når du mener at det er det samme å ta meg i nakkeskinnet som det er å ta en katt i nakkeskinnet?

Kanskje forstår du, og kanskje forstår du ikke. Jeg føler det er så utrolig mye svart- hvitt i denne debatten. De få gangene jeg har fortalt om dyrehold og mine meninger angående det å ha dyr, så har jeg følt meg, i forhold til noen av kommentarene jeg har fått på bloggen, som en dyremishandler, et uvitende monster.

Dette er et stempel jeg IKKE ønsker å ha på meg. For kan det hende at alt ikke er så svart- hvitt som noen skal ha det til?

Jeg har katter som sover ute om natten, de blir tatt i nakkeskinnet av og til. Jeg kjenner bønder som noen ganger må sparke i kua fordi hun blir truende og ypper, men kua blir ikke mishandlet. Vi har ulv rett utenfor huset, og den er utrolig vakker, men skremmende for de er ikke redd mennesker lenger. Vi har tatt livet av dyr lenge før andre ville gjort det fordi vi ikke ønsker at de skal lide unødvendig, men visste du at vi også har hatt begravelse for omtrent hvert eneste dyr som har dødd på denne gården. Vi har grått, sørget og vært triste i flere dager. Ja, sorg kan jeg fortsatt kjenne for flere av dyrene mine.

Selv om jeg ikke er enig i alt du mener og sier betyr det ikke at jeg er en dyremishandler. Jeg skulle ønske du kunne forstå det.

Jeg er ikke ferdig med å skrive om dette på bloggen for nå. Dette var bare en forsmak. Men essensen av det jeg ønsker å formidle er: DET ER TO SIDER AV EN SAK! Og, man er ikke DYREMISHANDLER bare fordi man har et annet syn på dyr en det du har. 

– Guro

Følg meg også gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #dyr #mening #ytring

 

“Du Jonas, hva er det egentlig jeg brenner for?”, spurte jeg her om dagen. Svaret var ikke det jeg ville høre. Han kunne jo ikke fortelle meg hva som engasjerte meg, da var det ikke sikkert at det ble mitt på en måte. Og han har jo forsåvidt rett.. Men ja, hva er det egentlig jeg brenner for? Og hvordan vet jeg at jeg brenner for det? 

Etter å ha tenkt litt på dette har jeg funnet ut av at ting som vekker (veldig) sterke følelser- det er også de tingene som engasjerer meg. Så nå som jeg har laget en liten definisjon for meg selv ble det litt lettere å kartlegge hva som faktisk vekker en gnist av sinne, glede, undring. ja you name it… inne i meg. 

Respekt for andre kulturer
Er det noe som virkelig får det til å koke litt inne i meg så er det når folk ikke viser respekt ovenfor andre kulturer. Vi har så mye å lære av menneskene i den verden vi lever i, men det hjelper svært lite når vi har en holdning om at vi (nordmenn) er bedre enn andre. Ja, jeg har faktisk opplevd dette fra flere personer; misnøye ovenfor våre “nye landsmenn”. Tenk så mye vi kan lære av hverandre, andre steder, andre mennesker om vi bare var litt mer åpne for å lytte å lære isteden for å sitte å dømme? 

Når jeg tenker meg om så gjelder ikke dette bare nordmenn (hihi!). Da jeg bodde i England møtte jeg mange fordommer mot norsk kultur også. For eksempel  når det kommer til vår avslappede holdning til nakenhet (faktisk) og det faktum at det i Norge er ulovlig å slå barna sine (ja, tenk på det). 

Dyr er ikke mennesker!

Dette kan kanskje virke litt random, men jeg er helt seriøs når jeg sier at DYR ER IKKE MENNESKER! De har ikke følelser som oss, og heller ikke mulighet til å forstå ting slik vi mennesker gjør. Dyr drives av helt enkle primitive behov, som vi også forsåvidt drives av, forskjellen er at vi kan vurdere og håndtere disse impulsene på en mye mer kompleks måte enn dyr. 

Jeg mener at dyr har det best i sine naturlige omgivelser. Der kan de utfolde seg fritt og med masse glede. Vi har for eksempel hatt flere kaniner her på gården, de har hatt det helt fint i burene sine, men så en dag rømmer de, og får snusen på hvordan et liv utenfor buret er. Da er det nesten umulig å holde dem innestengt igjen. 1. Fordi de faktisk ser at gresset er grønnere på den andre siden og rømmer (igjen), men også 2. Fordi jeg ikke har hatt hjerte til å la dem leve i buret lenger. Vi har latt dem gå fritt rundt på gården, og du som de koser seg. De lever kanskje ikke like lenge som en kanin i bur, men livet deres er så mye bedre den korte tiden de lever. Noen vil mene at det er synd på kaninen, tenk så mye lenger den kunne levd, men vet du.. dette er ikke en bekymring kaninen har. Den er bare lykkelig for at den kan løpe fritt rundt, bevege seg grasiøst omkring og bare kose seg i det fri.

Jeg vil bare presisere at jeg mener ikke at det er dyremishandling å la kaniner leve i bur, det er kanskje bare ikke det ideelle. Jeg tok dette som et eksempel på at dyr ofte har det bedre i det fri, selv om det betyr et kortere, og kanskje til og med et tøffere liv. 

Andre menneskers historie 

Dette andre punktet går litt hånd i hånd med det første. Jeg elsker å høre om andres liv, både gode ting og vonde ting. Ja, kanskje jeg liker sladder, men det er en grunn til det- jeg lærer noe nytt om mennesket og danner meg på en måte en profil oppe i hode mitt. Hva har vært med på å forme personen til den h*n er i dag? Uansett hvem du er og hvor spennende, eller ikke spennende livet ditt er, og har vært, så har det formet deg, og akkurat dette synes jeg er utrolig interessant. Jeg skulle ønske jeg kunne ha lest (gode) biografier av alle menneskene jeg har møtt, bare for å forstå dem bedre. Ja! Forstå livet bedre. 

Hva brenner du for? Hva gjør deg sinna, glad, nysgjerrig, ivrig eller irritert? Skriv gjerne ned hva du tenker 🙂 

Følg meg også gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #meninger #foto #samfunn #engasjement #livet #mandag #uke #ny