Kategori: Meninger

Så sjenert. Kom ikke venninna hennes snart? 

Det ringer inn til timen. Da var vel venninna syk i dag. Hun gruer seg til friminuttet, kommer hun til ha noen å leke med? Noen å være sammen med? Det knyter seg i magen. 

En jente, en populær en, sender henne et ekkelt blikk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det knyter seg i magen, igjen.

“Jeg føler meg ikke helt bra, jeg har vondt i magen, kan jeg ringe hjem?”, -“Er du sikker på at du er syk da Guro?” spør læreren. 

“Ja”. 

Hun ringer hjem, og blir hentet av farmor. I bilen føler hun seg mye bedre. Hun vet hun ikke har fortalt sannheten, men hun føler seg for lettet til å bry seg om det. 

Klokka er 0100. Hun leser en bok, og har ikke lyst til å legge den fra seg. Hun vet hun kommer til å være stuptrøtt i morgen. 

Det er bare så fint å forsvinne inn i en helt annen verden. 

Klassen har hatt gym, eller svøm. I jentegarderoben prater hun med en klassekamerat. Hun forteller at hun ikke har egen mobil, men at hun skal få det når hun begynner i syvende klasse, klassekameraten gjør ikke så mye ut av det. Så skal hun i dusjen.

“Guro, har du egen mobil?”. 

Hun står i dusjen, og inne i seg blir hun sint, irritert, hvorfor fortalte hun det til klassekameraten? Nå ser alle på henne, gliser. ler litt, fryder seg. “Jeg får det ikke før i syvende klasse” svarer hun og kommer seg ut av dusjen så fort som mulig.

Sjenert. Grå mus. Heldigvis har hun alltid en venninne. Heldigvis. 

Men hun er så sjenerte. 

Det er foreldresamtale. “Guro, du kunne kanskje prøve å få deg flere venner?”, kommenterer læreren. 

Hjertet dunker. Hvorfor skal hun prøve å få nye venner når hun har en bestevenn som hun kan dele alt med? Dessuten, hvordan skal hun få det til? Hvis hun hadde hatt mulighet ville hun så klart hatt flere venner. 

Angst. Hun ønsker ikke å miste bestevennen sin. Hun vil ikke prøve å få flere venner. Hun har det trygt sånn som det er.

Tanken på å prøve å få flere venner skremmer henne.

Veldig. 

Det finnes flere historier. 

Men det holder for nå. 

Jeg ville bare dele. Husk på de som er stille og sjenerte, de sier ikke ofte i fra, men de bærer ofte på mye. Husk dem og hjelp dem. Og vær så snill, ikke “tving” noen til å bli venner. Det må gjøres på andre måter. 

– Guro <3

Ja, det er helt riktig. Det er beina mine du ser. 

Jeg har gjort litt ekstra for deg som leser i dag, bittelitt ekstra for å få frem et poeng. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Visste du at du kan gjøre deg selv vakker. 

Duuuh.. Guro, that’s easy, money peasy. 

Alt kan fikses med penger, vel overfladiske ting, konkrete, faste ting.

Du kan få en annen øyenfarge ved å bruke linser, du kan fjerne hårvekst ved hjelp av laser, du kan bleke tennene dine, du kan rette opp tennene dine, du kan gjøre leppene dine fyldigere, fjerne rynker, få større pupper, fikse på rumpa, ordne bryna- og der kan du velge mellom flere muligheter. Du kan få lengre vipper, lengre hår, en annen hårfarge, du kan fikse nesa, du kan ta et ansiktsløft, du kan… du kan få en mer varig farge på leppene, sminke koster ikke mye, du kan ta fettsuging, du kan… endre så mye du bare vil på din kropp.

Men det vil fortsatt ikke endre deg. 

Jeg viser frem mine cold turkey legs her på bloggen i dag for å fortelle deg som ønsker å endre på utseendet at du kan gjøre deg selv vakker uten å måtte betale for det. 

(Så klart er det noen kosmetiske ting som kan rettferdiggjøres, men det tror jeg de fleste som leser forstår.) 

Ser du fødelsesmerke på kneet mitt? Ja, det lilla greiene. Det har vært der så lenge jeg kan huske, det blir veldig lilla når jeg er kald, og det blir nesten usynlig rosa når jeg er veldig varm. Det blir rødt når jeg er sint. Jeg har aldri skammet meg eller tenkt noe særlig over dette merket, men andre har. Mange har spurt meg hva som har skjedd på beinet mitt, noen har til og med lurt på om jeg skal fjerne det, og kanskje kan det fjernes også- det vet jeg ikke. Men, poenget mitt er at jeg har bestemt meg for å la det gjøre meg vakker. Jeg vil ikke endre det, eller fjerne det, eller skjule det.

Dette merket forteller meg at jeg ble født av en utrolig kvinne, det har vært en del av meg siden jeg var liten, og selv om det kanskje ikke er så pent så er den en del av meg, et menneske, og alle mennesker er vakre. Jeg har valgt  å gjøre fødselsmerket vakkert. 

Det samme med nesa mi, jeg har ikke alltid likt den, jeg har syntes den har vært for stor, polsk nese fra polske aner, men jeg har valgt å gjøre den vakker. Den forteller meg jo om hvor jeg kommer fra, om røtter som jeg egentlig ikke har så fryktelig mye kjennskap til. Jeg har valgt å la den være en del av meg, en del av min kropp som jeg også setter pris på. Nesa mi er vakker… hihi.. 

Det samme kan du, kanskje har du en liten rumpe, eller veldig store pupper, kanskje har du en lang nese, kanskje har du en liten mun, en stor munn, kanskje har du ingen av disse, uansett hva du har blitt født med så kan du velge, du har et valg og det er å gjøre deg selv vakker. Du bestemmer selv om du er vakker. 

Det tar tid da. Men du kan begynne i dag, du kan begynne å si til deg selv at det du er missfornøyd med, det ER vakkert.  

Jeg er 25- år, og først nå har jeg begynt å forstå hvor vakker jeg er. Gi deg selv litt tid, og kanskje du finner ut av at du er vakker akkurat som DU er. Nydelig og fin, både på utsiden og i hjertet. 

Jupp, that’s my message for today guys. DEL gjerne. Legg gjerne igjen en KOMMENTAR, og om du ønsker å følge bloggen på Facebook er det bare å klikke seg inn HER! 

Forresten, hjelp meg gjerne å få 100 følgere på YouTube kanalen min HER!

Oki. Vi blogges dere. 

– Guro <3

Hallo, hallo dere! 

Inspirasjonen er tilbake og det merkes ved at jeg skriver en hel del blogginnlegg igjen 🙂 

Jeg liker det, hva med dere? 

Uka har gått så insanely fort! Jeg har jobbet en del inne i Oslo, skrevet tale, og i går, på lørdagen ledet jeg for første gang an i en nattverd. Det gikk overraskende bra, jeg var litt nervøs, men rakk liksom ikke å tenke så fryktelig mye da jeg hadde tenåringsklassen (sabbatsskoleklassen) før Gudstjenesten. Ja, i kirka vår så har vi “sabbatsskole”, altså diskusjon og samtale om Bibelen før vi har Gudstjeneste. Dette har vi for alle aldre, fra de små på 1 år (så klart ingen diskusjon her), til den eldste for den voksne klassen. 

Og jeg kan vel med trygghet si at disse klassene, hvertfall fra man er ti år og oppover ofte kan inneholde, diskusjon, forskjellige tanker og man er ikke alltid enige. Noen mennesker føler, eller tror, kanskje at kristne er enige om alt. (HAHAHAHA!) Det er de ikke, så fun fact for deg der 😀 

Men, det behøver ikke være negativt, nei ofte så er det bra at vi er uenige. Bare ta bloggland, eller politikk, eller oss mennesker generelt, det hadde vært så ensformig og kjedelig om vi alltid var enig, om vi aldri hadde hatt noe å bryne oss på. 

Jeg har opplevd det både titt og ofte, at folk er uenig med meg, eller at jeg er uenig med folk. Noen ganger kan man føle at det er verdens undergang, men som regel viser det seg at uenighet fører til ny kunnskap, større forståelse og mulighet til å forstå mennesker og verden vi lever i bedre. 

Det er bare en bitte liten ting som er viktig. Ja, kanskje veldig viktig, når man argumenterer og diskuterer over forskjellige meninger, og det er å være ydmyk nok til å innerst inne forstå at man ikke alltid har rett. 

Du behøver ikke å være enig i alt, ta imot hver eneste mening som blir kastet på deg (kritisk tenkning er viktig), MEN det å ha døren bittelitt på gløtt for å se nye meninger og tanker fra en annen side, fra et annet perspektiv, det kan hjelpe oss til å leve mer fredelig med hverandre. Om det handler om bloggere som bruker seg selv som reklame, journalister som kritiserer bloggere, politikere som bare MÅ få sin sak og mening i gjennom, eler menigheter med… ja… forskjellige mennesker.

Jeg vet ikke om jeg fikk forklart meg så fryktelig bra nå, men… skjønner du? 

Å være bastant og blind for andre sine perspektiver og meninger… å mene at alt man sier og tror er HELT sant og RIKTIG. Det kan være ødeleggende. Jeg har sett det ofte, og jeg kommer sikkert til å se det igjen. 

Jeg har selv kjent det på kroppen, og jeg har selv vært bastant og gjort andre usikre, ja, kanskje til og med såret andre. Jahh..

Nei, dere.. Dette ble kanskje et litt internt innlegg rettet til min egen menighet, men pytt sann, det går vel bra. Jeg ønsker ikke å kritisere, men ønsker heller å oppfordre alle i menigheten, ja og deg som ikke tilhører en menighet, eller trossamfunn. 

Lytt. Vær åpen. Velg å se ting fra andres perspektiv. 

Det kan få deg langt i livet 🙂 Enig? Eller uenig? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell meg hva du tenker! 

Vi blogges! 

– Guro <3

Hei dere!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg sitter i sofaen sammen med mannen og titter på 2. verdenskrig i farger (på Netflix). Det er interessant, og viktig å huske på det som en gang har vært, men jeg synes noen ganger det er… Hmm.. ubehagelig å fordype seg i tragiske ting også, det er så uforståelig hvor mye vondt vi mennesker kan påføre hverandre.

Jeg føler også på en ubeskrivelig kontrast. Å leve i Norge, ai, VI ER SÅ PRIVILIGERTE! Hvertfall nå, vi var jo ikke akkurat rike før vi fant olje, men nå, i forhold til andre land, heldige.

Og det igjen får meg til å tenke på hva fokuset er for noen av oss. Hva er det viktigste i livet vårt?

Er det utseende? Er det reiser? Er det rikdom? Er det familie? Er det venner? Er det å være «suksessfull»? Å være smart?

Jeg kjenner titt og stadig på et ønske om å bli/ være berømt, ha masse penger, føle meg fresh og å være «Cool», men «chill». Jeg kjenner også på glede ved å være mamma, sorg over ting som er trist og lykke over å være gift med en deilig og utrolig god kjekkas.

Disse følelsene behøver ikke nødvendigvis å være kontraster, men det er noen ganger forvirrende å ha så forskjellig ønsker, følelser og tanker. På en side føler jeg meg liksom aldri helt fornøyd med tilværelsen, mens på den andre siden er jeg så UTROLIG takknemlig for livet mitt og alle menneskene i det.

Ja, så sitter man her da, nyter livet, men drømmer også stadig.

Hvordan er dette for deg? Kjenner du deg igjen?

Vi blogges!

– Guro <3

#blogg #livet

Hei dere! 

Jeg har nettopp gått igjennom en ekstrem tung uke, som noen kanskje har skjønt på noen av innleggene jeg har postet. Det har vel vært en kombinasjon av mye farting, litt motstand her og der når det kommer til sosiale medier og kanskje mest fordi jeg har begynt hos ny psykolog og møter opp der fire ganger i uka. 

Jeg går for øyeblikket til psykoanalyse, det vil si at jeg møter opp ofte, jeg legger meg ned på en seng og jeg prater rett og slett om hva enn som måtte falle meg inn. Noen ganger prater jeg om bekymringer, noen gang om noe som gjør meg sint, kanskje føler jeg meg litt trist en dag, og kanskje forteller jeg om en drøm jeg har hatt. Målet med psykoanalyse er at jeg skal kunne klare å reflektere enda mer selvstendig over det som foregår inne i hjertet og hodet, styrke identiteten og skape en sterk kjerne. Psykologen prater mye mindre en jeg, meningen er at man skaper et trygt rom hvor man har mulighet til å kunne prate om hva enn som plager en, hva enn som gjør meg glad også videre.. også videre. 

Jeg merker at det tar på, men jeg merker også at dette er bra for meg. Det er tøft, men nødvendig. 

Jeg håper du har hatt en fin uke det 🙂 Og om du ikke har hatt det så sender jeg et lite hjerte og en klem til deg. 

Vi blogges! 

– Guro 

Sjekk også ut: 

INSTAGRAM

YOUTUBE

FACEBOOK

Er jeg på kanten?

Er du på kanten?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kanskje vi står så langt unna hverandre at det ser ut som at vi er nærmere kanten enn hva vi egentlig er.

Kanskje vi skal prate litt. Titte litt på kantene våre. Ta en titt på gresset på den andre siden.

Jeg er drit sliten i dag. Helt utmatta. Det har sine grunner.

Jeg liker ikke grunnen.

Vi blogges!

– Guro <3

Hei dere! 

Jeg ønsker å prate om noe seriøst noe, det er lenge siden sist. 

Men hva skal jeg prate om? Det er så fryktelig mye å ta tak i. Så mye frustrasjon, irritasjon, så mange ideer, så mange gode ting, og så utrolig mange dårlige ting. Jeg vet at en del mennesker leser bloggen min, og jeg vet at en del også er uenig, eller blir litt bekymret over det jeg skriver, så jeg tenkte faktisk å skrive litt om det.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Mange av tankene som har blitt nevnt på denne bloggen om for eksempel Guds vilje, om pastoren som “banner”, om sex og om det å føle seg fanget i sin tro handler om så mye mer enn korrekt teologi, om korrekt måte å være på og korrekt måte å tenke på. Det handler om at jeg ønsker å være åpen for jeg orker ikke å leve med fasade. Jeg ønsker å vise andre unge, og eldre, at det er HELT normalt å lure på hvorfor ting er som de er, hvorfor vi ikke snakker mer om visse ting og det er mulig å forbli i kirken, forbli medlem, selv om man føler at noen av de tingene som befinner seg i kirken, av meninger og tanker, er bull****. 

Jeg er syvendedags adventist fordi vi setter Bibelen, Guds ord, over alt annet når det kommer til å leve det kristne liv og til vår tro. Jeg elsker å gå i kirken, holde Gudstjeneste og Sabbat med andre, kjenne på fellesskapet, uten å måtte tenke for mye på hva jeg gjør, sier, mener og tenker. 

Jeg kommer stadig tilbake til dette, denne fasaden. 

Jeg hater den. Har jeg nevnt det? 

Jeg merker at jeg begynner å bli “friskere” for det kjennes mer unaturlig å skrive disse sterke ordene som “hater” og “bull****”, eller kanskje det bare er (for) lenge siden jeg ytret en mening her? Jeg har tatt det litt med ro da flere har reagert litt på det jeg har skrevet, så jeg vil fortsette å skrive, men jeg ønsker ikke å støte mange mennesker med det som blir … skrevet. 

Bloggen skal være med på å åpne opp til samtale, ikke fordømmelse, verken fra min side eller andre sin side.. 

Dette ble kanskje litt rotete, I don’t know.. 

Men det var på tide med et slikt innlegg igjen. Jeg håper jeg får til å skrive flere… 

Snart. 

Vi blogges! 

– Guro <3 

Hei dere! 

Jeg bytter plattform!!! 

Følg meg gjerne videre på min nye blogg HER!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

– Vi blogges på Nouw! 

Hei dere!

For noen uker siden leste jeg et innlegg om alle «løgnene» kirken forteller om sex. Jeg var enig i det meste, selv om jeg kanskje ikke ville kalt det bevisste løgner så kanskje heller en redsel for å bli «møkkete», eller «skitten», og dermed et noenlunde ekstremt fokus på hvor farlig sex kan være når det egentlig er ment for å være noe godt og fint.

Etter å ha reflektert litt over denne artikkelen har jeg bestemt meg for å skrive litt om dette temaet selv. Hvilke følelser satt jeg med i tenårene når det kom til sex? Hvordan ser jeg på det i dag? Og hvor mye “skyld” har kirken i hvordan jeg følte og tenkte angående sex? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

La oss begynne med det første spørsmålet.

Hvilke følelser satt jeg med i tenårene når det kom til sex? 

1.  Forvirring. Sex før ekteskapet ble/ blir sett på som noe galt, noe som ikke er riktig, men så fort du har giftet deg er det plutselig helt greit. Da er det bare å hoppe i høyet, og ha det gøy og moro. Før ekteskapet er det synd, etter ekteskapet er det en velsignelse. Ehh! Ikke veldig lett å snu på en tankegang i løpet av en natt dere. 
2. Redsel. Jeg gikk ofte rundt og var redd for at jeg gjorde noe galt, tenkte noe galt eller KOM til å gjøre noe galt. Jeg ble en gang fortalt at om du har brent gryta får du aldri vekk den brente smaken. Da jeg og gubben ble sammen var jeg så redd for å gå “for langt” at vi i to- tre år nesten ikke tok på hverandre. Jeg var redd for å synde, gjøre noe galt så jeg lente meg heller mot en annen ekstrem side. 
3. Skam. Å ha lyst på sex, eller intimitet. Å være… ja… kåt, da burde man skamme seg. Å tenke på sex var omtrent det samme som å ha sex. Haha! Ingen fortalte meg hvor sterk den følelsen av lyst og begjær kan være, men det fant jeg fort ut av på egenhånd. Poenget er at jeg skammet meg noe så fryktelig over å ha disse følelsene og lystene, og kanskje spesielt fordi jeg er jente, vi har liksom ikke like sterke drifter enn gutter, noe som er bull…. 

Hvordan ser jeg på det i dag? Og hvor mye “skyld” har kirken i hvordan jeg følte og tenkte angående sex? 

I dag jobber jeg med å få et mer avslappet forhold til sex og seksualitet generelt. Jeg tror at sex kan være meningsfullt og fint før man har giftet seg, så lenge man er glad i hverandre. Jeg er selv fortsatt tilhenger av å holde seg til en partner så langt det lar seg gjøre, men om man ender opp med flere sexpartnere enn en så er det ikke jordens undergang. Dette er mest sannsynlig en selvfølge for de fleste, men så er det noen sjeler der ute som har følt på redsel, akkurat som meg, og dette har ikke vært en oppbyggende, men heller en destruktiv følelse. 

Jeg har også forstått at å tenke på sex, ja til og med det å være kåt ikke er farlig eller syndig. Det betyr vel egentlig at kroppen fungerer som den skal, det er noe fint og flott og det er lov til å kjenne på disse følelsene og til og med like dem. Ja, det mener jeg og står jeg for helt og holdent. Vi har alle, hvertfall nesten alle, en sexdrift i oss og den behøver man verken å være redd for eller skamme seg over. 

Så hvor mye “skyld” har kirken oppe i alt dette? Vet du, det tror jeg er veldig individuelt, men jeg plukket jo opp ting i fra sabbatsskolen (som det heter), ungdomsmøter, taler, skolen (faktisk) og foreldre. I kirken hørte jeg mye om dette å være ren og prøve å ikke synde. På skolen lærte vi om sex og slikt, men det var lite snakk om at jenter var kåte og kunne ha lyst til å onanere. Det ble snakket VELDIG lite om slike ting i kirken, og om det ble pratet om så ble vi fortalt at sex før ekteskapet ikke er bra og at å onanere er synd. (Nå kom jeg litt inn på dette med onani og å utforske sin egen kropp, men det glir liksom litt inn i denne sex greia da). 

Anyways, jeg tror at vi i kirken hadde hatt godt av å slakke litt ned på dette med sex. Det er viktig at vi prater om det, gir råd og veileder, men det er også viktig at vi ikke gjøre det til en større ting enn hva det er. Sex er naturlig, å føle nærhet og intimitet er bra. Å utforske seg selv (som jeg sikkert kommer til å ta litt mer opp en annen gang) må ikke være en negativ greie. Og har man hatt sex, eller til og med har sex utenfor ekteskapet så må det i ikke være jordens undergang. 

Ja. til slutt.. ja hva skal jeg skrive til slutt? Til slutt vil jeg bare si til alle unge som sliter med dette. Snakk med en du stoler på som du også vet reflekterer godt og kan se to sider av en sak. Det er lov til å tenke selv, og om du har hatt sex eller kommer til å ha sex før du gifter deg (om du noen gang gifter deg), så må du ikke gå rundt å føle på enorm skam og skyldfølelse. Jeg oppfordrer ikke til å ligge rundt, men jeg sier at det ikke er noe vits i å føle seg dårlig “bare” fordi man ble drevet med, det er faktisk en av de sterkeste lystene i kroppen, og den var ment til å være noe godt. 

I fare for å bli missforstått vil jeg prøve å formulere min mening i en (tre)  setning(er): Sex er bra, ikke skam deg. Begjær og lyst har alle, det er ikke noe galt i det. Jeg tror sex er ment for to personer, men det er ikke jordens undergang om man ender opp med flere sexpartnere. Bare… slapp av litt.

– Guro! 

På dette bildet er jeg gravid, det var ikke helt planlagt, men sånn går det når man har lyst 😉 (Vet ikke helt hva som skjer med munnen og smilet her, men det går bra ;))

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #mening #samfunn #ytring #livet #sex #hjelp

Hei dere! 

ENDELIG, har jeg  internett igjen, og det er utrolig digg. Jeg har gledet meg til denne dagen, men har også forstått hvor “avhengig” jeg er av nett og det å sjekke sosiale medier. Det er faktisk litt skremmende så jeg ønsker egentlig å gjøre noe med den saken, vi får se, jeg må liksom tenke litt på det. 

Anyways, apropos nett og slikt. Det foregår en evig debatt på nettet om det er greit å eksponere barna sine eller ikke på sosiale medier, og jeg tenkte å topp dette temaet i dag. Jeg har hørt argumenter både for og imot og har selv delt en del bilder av mine egne barn. Selv har jeg vært litt på vippepinnen. Jeg er jo veldig glad i barna mine og synes de er de flotteste ungene i verden, så klart har jeg lyst til å vise dem frem. Jeg velger å følge nettvettreglene angående hvilke bilder som er greit å dele av barn og hvilke som ikke bør bli delt, som nakne, syke, triste eller «flaue» bilder.

Men er det nok? Holder det liksom? Jeg har vært litt frem og tilbake her. For det første, barna mine er jo ikke store nok til å gi sitt samtykke, de har dermed ikke mulighet til å si klart ifra om det er greit eller ikke. For det andre vet man faktisk ikke, og kan aldri vite, om noen bruker disse bildene til noe til IKKE skulle vært brukt til, straks bildene er ute på det store flotte world wide web er det noe turning back.

På den andre siden så er det helt vanlig at mødre og fedre legger ut bilder av barna sine. Når barna mine vokser opp tviler jeg på at barn blir erta eller hengt ut fordi det finnes bilder av dem på nett. Jeg tror det kommer til å være like vanlig som å ha fotoalbum hjemme i stua. 

MEN, etter mye frem og tilbake med meg selv har jeg funnet ut av at jeg vil dele færre bilder av barna mine på sosiale medier og bloggen. Den største grunnen til at jeg ønsker å dele bilder av dem er egentlig bare for min egen del…haha! Ja, faktisk for å skryte av hvor fine barn jeg har ;).  Men det rettferdiggjør ikke at jeg deler bilder av dem uten deres samtykke, og der må jeg nesten sette barna før meg selv. 

Hva mener du? Synes du folk har blitt litt hysteriske eller synes du det er greit å være forsiktig? 

– Vi blogges <3 

 Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER! 

#blogg #blogger #mening #valg