Hei alle sammen! 

Tenkte å dele med dere noen “blond moments” her på bloggen i dag. Jeg er en sånn person som opplever dette ganske ofte. Det er ikke alltid at øyeblikkene er så fryktelig “betydningsfulle” og “store”, men det er nok til å føle seg en smule mindre lur, kanskje kjenner du deg også igjen i noe av det jeg deler 🙂 

Da er det vel egentlig bare å starte.. 

1. Jeg lurte i flere år på hvorfor finn.no kalte seg for et navn, altså Finn, da jeg en dag så lyse og bare… ahaaa… åja, det står for finn, som i å finne noe. Uff, da dette gikk opp for meg følte jeg meg lite intelligent. Jeg er helt ærlig og seriøs når jeg sier at jeg faktisk undret på dette nå og da, titt og ofte før det gikk opp for meg at de ikke brukte et navn, men et verb. 

2. Dette ligger også i samme kategorien som over. Jeg har alltid sett på butikknavnet Toys’rus som et dinosaur navn- noe det også er (tror jeg (håper jeg)), men jeg har aldri helt forstått hvorfor de har kalt seg det. Haha! Helt til ja, for ikke så lenge siden da jeg ble forklart at Toys’rus liksom står for toys- are- us. Det gir jo faktisk mening 😉 

3. Opplevde senest i dag å føle meg ganske… hmm.. ikke dum, men ja, kanskje noe i den duren allikevel. Jeg hadde levert Veslefar i barnehagen, startet bilen og var på vei til å kjøre ut av parkeringsplassen, men da jeg tråkket på gasspedalen spant bare hjulene rundt. Jeg kom meg ikke av flekken. “Søren heller” tenkte jeg, det skulle ikke være mulig å kjøre seg fast her. Jeg prøvde å rygge litt, men nei. Jeg prøvde å kjøre fremover, men nei. Litt flau titta jeg opp fra rattet da en av pappaene i barnehagen titta inn gjennom vinduet og sa “Håndbrekket!”. Ehh ehehehe.. Jeg titta ned på håndbrekket, og så opp på mannen igjen, gav han tommelen opp, tok av håndbrekket og kjørte av gårde mens jeg tenkte over alle mine blonde øyeblikk. 

Ja, også planla jeg dette innlegget her 🙂 

Har du opplevd noen blonde øyeblikk i det siste? Del dem gjerne, kanskje jeg lager et eget innlegg om det. Du kan skrive til meg i kommentarfeltet eller anonymt HER!

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #flaut #hverdag #livet #glede #foto #mammalivet #ammetåka

Til Guro,

Noen ganger kommer nederlag uten at man vet det. Man føler seg så bra over så lang tid. Også plutselig sprekker det. Alle mennesker føler sånne ting, forskjellen er bare at du deler det. Og jeg sier ikke at det ikke er vanskelig. Men det å føle nederlag i det samfunnet vi lever i nå er så utrolig vanlig, fordi det er så utrolig høye krav til oss. Det er krav om gode karakterer, lønn, det å prestere i alle slags roller. Og nesten ingen innrømmer at noen ganer knekker det for dem. Noen ganger går man ned i kjelleren og forstår ikke hvorfor. Men vet du hvorfor?

Fordi vi mennesker går rundt å skal være sterke hele tiden, vi skal ikke vise våre svakheter, fordi i hvilke historie er svakheten en god egenskap? Men det er ikke uten grunn Jesus ga oss muligheten til frelse. Fordi mennesker er ikke født i denne verden til å være guder. Vi er født i denne verden for å være mennesker. Og tro det eller ei alle mennesker har nederlag og oppturer. Det handler bare om hvem som har bein nok i nesa til å tørre å gå i mot samfunnet og vise det. Følte bare for å skrive dette til deg❤ med alt dette mener jeg egentlig at du er utrolig sterk selv om du har nederlag. Jeg, som en gråter (en person som gråter), sier alltid at i dette samfunnet er det en styrke å vise følelsene sine.

– Filosofen Anonym

Jeg har fått SÅ mange fine tilbakemeldinger i dag. Tusen takk alle sammen, det betyr så utrolig mye. Jeg har det allerede litt bedre og ser positivt på morgendagen. Må bare si at jeg er utrolig glad for at dere deler deres tanker, oppmuntringer og hvordan dagen deres er også, da blir vi liksom litt mindre alene 🙂

Nå har jeg pusha meg for hardt.

Jeg kjenner på følelser av tristhet, skam og forakt mot meg selv. Jeg har på en måte “failet” igjen fordi jeg har fått en liten knekk. Jeg har måtte spørre om ekstra hjelp for ungene, jeg har sovet lenger, prøvd å hente meg inn. Prøvd å være sterk, prøvd å klare- det føles som et nederlag å spørre om hjelp. 

Kjære vene- DET FØLES SOM ET NEDERLAG!!!!! 

Hvorfor? Det er jo dette jeg har jobbet med i over ett år nå, å være fornøyd med meg selv, uansett hvor mye jeg strekker til eller ikke strekker til. 

Jeg tenker liksom slik at jeg aldri får bevist ovenfor meg selv, eller noen andre, at jeg klarer og har klart å ta vare på barna mine helt på egenhånd. I perioder trenger jeg fortsatt hjelp. 

Det er så utrolig frustrerende.


Ja.. Hei dere! 

Trengte bare å vrenge ut alt som har surret oppe i topplokket de siste dagene. Det har vært noen tøffe tak, og når jeg da blir sliten er det så mye vanskeligere å holde humøret oppe og tankene på rett plass. Men, jeg skal til psykologen i dag, da får jeg snakket litt om alt det som presser meg ned. 

Lurte forresten på om jeg skulle hatt en spørsmålsrunde her inne. Jeg har en Sarahakonto som du kan sende inn spørsmål HELT anonymt, bare trykk deg inn på linken HER! Da får jeg spørsmålet, men kan ikke se hvem som har sendt det eller sende noe tilbake. 

Anyways, hodet er ikke helt med akkurat nå kjenner jeg, så jeg deler noen bilder jeg tok i går og lar det holde med det..

Til slutt, siruphjerne ønsker dere en god torsdag! Håper du har det bra der du er, still gjerne spørsmål via Saraha (HER), eller i kommentarfeltet. 

Ai! Vi blogges people..

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #blogger #foto #hverdag #livet #bilder #psykiskhelse #torsdag #hverdag

Det er en rar følelse det der. Tomhet, over et lokk av noe jeg ikke vet hva er.

Et lokk jeg ikke vet hvordan å få vekk. 

Er det viktig å finne ut av hva som gjemmer seg under der? 

Kanskje jeg bare skal la det ligge.

Vet du, det kan hende det ikke er så mye under lokket.

Kanskje det bare er mer tomhet. 

Jeg vet ikke. 

Det er mye jeg ikke vet. 

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #foto #tanker #hverdag #onsdag #følelser

Det er en forskjell.

Er du klar over hvor mange bønder som himler med øynene når folk kaller det dyremishandling å ta en katt i nakkeskinnet?

Forstår du at noen er redd for at noe skal skje med barna sine når ulven vandrer forbi vinduet rett etter at de har gått på bussen?

Forstår du at forbudet mot pelsoppdrett skaper problemer og en utrolig utrivelig tilværelse for mange?

Forstår du at noen ganger så har dyr det bedre om de får slippe før smertene blir for store?

Forstår du at vi som forstår dette over også er utrolig glad i dyr? Ja, kanskje vi er enda mer glad i dyr enn det du er?

Vet du at mange av de som du kaller for dyremishandlere gjør så godt de kan for å ta vare på dyrene sine på best mulig måte?

Forstår du at man noen ganger må fortelle litt hardt til et stort dyr, som en hest eller en ku, at deres atferd ikke kan aksepteres og at man da IKKE kan prate til dem med pusestemme?

Forstår du at mange mennesker har mye mer kunnskap enn deg, og de vet hvordan å lese dyrets atferd, forstå den og har kunnskap om hva som er riktig å gjøre og hva som ikke er riktig?

Forstår du at du kanskje overdriver litt når du mener at det er det samme å ta meg i nakkeskinnet som det er å ta en katt i nakkeskinnet?

Kanskje forstår du, og kanskje forstår du ikke. Jeg føler det er så utrolig mye svart- hvitt i denne debatten. De få gangene jeg har fortalt om dyrehold og mine meninger angående det å ha dyr, så har jeg følt meg, i forhold til noen av kommentarene jeg har fått på bloggen, som en dyremishandler, et uvitende monster.

Dette er et stempel jeg IKKE ønsker å ha på meg. For kan det hende at alt ikke er så svart- hvitt som noen skal ha det til?

Jeg har katter som sover ute om natten, de blir tatt i nakkeskinnet av og til. Jeg kjenner bønder som noen ganger må sparke i kua fordi hun blir truende og ypper, men kua blir ikke mishandlet. Vi har ulv rett utenfor huset, og den er utrolig vakker, men skremmende for de er ikke redd mennesker lenger. Vi har tatt livet av dyr lenge før andre ville gjort det fordi vi ikke ønsker at de skal lide unødvendig, men visste du at vi også har hatt begravelse for omtrent hvert eneste dyr som har dødd på denne gården. Vi har grått, sørget og vært triste i flere dager. Ja, sorg kan jeg fortsatt kjenne for flere av dyrene mine.

Selv om jeg ikke er enig i alt du mener og sier betyr det ikke at jeg er en dyremishandler. Jeg skulle ønske du kunne forstå det.

Jeg er ikke ferdig med å skrive om dette på bloggen for nå. Dette var bare en forsmak. Men essensen av det jeg ønsker å formidle er: DET ER TO SIDER AV EN SAK! Og, man er ikke DYREMISHANDLER bare fordi man har et annet syn på dyr en det du har. 

– Guro

Følg meg også gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #dyr #mening #ytring

Hei dere!

Her har det snødd noe enormt i natt, ja det snør fortsatt faktisk.

Tenkte bare å stikke innom og fortelle at jeg har begynt på dette innlegget om dyr, og jeg håper å bli ferdig med det i kveld. Ønsker å bruke god tid på det så jeg formulerer meg riktig, er så kjedelig å bli misforstått.

Anyways, sitter og venter på psykologen. Er der fast tirsdag og torsdag, så.. Jahh.. Etter å ha vært hos psykologen skal mannen, jeg og barna en tur inn til Oslo, blir nok en sliten Guro (og Jonas) som legger seg i kveld, men slik er det da 🙂 Det er uansett koselig at familien er sammen og samlet.. Elsker det faktisk, koser meg så mye!

JAH! Er det mye snø hos deg i dag?

🙂

Følg meg gjerne på andre sosiale medier Her

#blogg #snø

.. hva jeg mener om dyr, dyrehold og alt det der, for DEN debatten brenner jeg for!!!!

 

“Du Jonas, hva er det egentlig jeg brenner for?”, spurte jeg her om dagen. Svaret var ikke det jeg ville høre. Han kunne jo ikke fortelle meg hva som engasjerte meg, da var det ikke sikkert at det ble mitt på en måte. Og han har jo forsåvidt rett.. Men ja, hva er det egentlig jeg brenner for? Og hvordan vet jeg at jeg brenner for det? 

Etter å ha tenkt litt på dette har jeg funnet ut av at ting som vekker (veldig) sterke følelser- det er også de tingene som engasjerer meg. Så nå som jeg har laget en liten definisjon for meg selv ble det litt lettere å kartlegge hva som faktisk vekker en gnist av sinne, glede, undring. ja you name it… inne i meg. 

Respekt for andre kulturer
Er det noe som virkelig får det til å koke litt inne i meg så er det når folk ikke viser respekt ovenfor andre kulturer. Vi har så mye å lære av menneskene i den verden vi lever i, men det hjelper svært lite når vi har en holdning om at vi (nordmenn) er bedre enn andre. Ja, jeg har faktisk opplevd dette fra flere personer; misnøye ovenfor våre “nye landsmenn”. Tenk så mye vi kan lære av hverandre, andre steder, andre mennesker om vi bare var litt mer åpne for å lytte å lære isteden for å sitte å dømme? 

Når jeg tenker meg om så gjelder ikke dette bare nordmenn (hihi!). Da jeg bodde i England møtte jeg mange fordommer mot norsk kultur også. For eksempel  når det kommer til vår avslappede holdning til nakenhet (faktisk) og det faktum at det i Norge er ulovlig å slå barna sine (ja, tenk på det). 

Dyr er ikke mennesker!

Dette kan kanskje virke litt random, men jeg er helt seriøs når jeg sier at DYR ER IKKE MENNESKER! De har ikke følelser som oss, og heller ikke mulighet til å forstå ting slik vi mennesker gjør. Dyr drives av helt enkle primitive behov, som vi også forsåvidt drives av, forskjellen er at vi kan vurdere og håndtere disse impulsene på en mye mer kompleks måte enn dyr. 

Jeg mener at dyr har det best i sine naturlige omgivelser. Der kan de utfolde seg fritt og med masse glede. Vi har for eksempel hatt flere kaniner her på gården, de har hatt det helt fint i burene sine, men så en dag rømmer de, og får snusen på hvordan et liv utenfor buret er. Da er det nesten umulig å holde dem innestengt igjen. 1. Fordi de faktisk ser at gresset er grønnere på den andre siden og rømmer (igjen), men også 2. Fordi jeg ikke har hatt hjerte til å la dem leve i buret lenger. Vi har latt dem gå fritt rundt på gården, og du som de koser seg. De lever kanskje ikke like lenge som en kanin i bur, men livet deres er så mye bedre den korte tiden de lever. Noen vil mene at det er synd på kaninen, tenk så mye lenger den kunne levd, men vet du.. dette er ikke en bekymring kaninen har. Den er bare lykkelig for at den kan løpe fritt rundt, bevege seg grasiøst omkring og bare kose seg i det fri.

Jeg vil bare presisere at jeg mener ikke at det er dyremishandling å la kaniner leve i bur, det er kanskje bare ikke det ideelle. Jeg tok dette som et eksempel på at dyr ofte har det bedre i det fri, selv om det betyr et kortere, og kanskje til og med et tøffere liv. 

Andre menneskers historie 

Dette andre punktet går litt hånd i hånd med det første. Jeg elsker å høre om andres liv, både gode ting og vonde ting. Ja, kanskje jeg liker sladder, men det er en grunn til det- jeg lærer noe nytt om mennesket og danner meg på en måte en profil oppe i hode mitt. Hva har vært med på å forme personen til den h*n er i dag? Uansett hvem du er og hvor spennende, eller ikke spennende livet ditt er, og har vært, så har det formet deg, og akkurat dette synes jeg er utrolig interessant. Jeg skulle ønske jeg kunne ha lest (gode) biografier av alle menneskene jeg har møtt, bare for å forstå dem bedre. Ja! Forstå livet bedre. 

Hva brenner du for? Hva gjør deg sinna, glad, nysgjerrig, ivrig eller irritert? Skriv gjerne ned hva du tenker 🙂 

Følg meg også gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #meninger #foto #samfunn #engasjement #livet #mandag #uke #ny

Simple.

Here goes the line.

I walk around it.

Sometimes it is fun.

Other times confusing.

Følg meg på andre sosiale medier HER

#blogg #livet #line #søndag #tanker

Hei alle dere gode, flotte lesere!! 🙂

I dag har tiden gått til familien, vi har kost oss sammen, vært trøtte og slitne, vært i kirka og laget mat. På ettermiddagen duppet mannen litt av mens Veslefar så på Peppa Gris og Veslemor pludret på teppe på gulvet.

Søstrene har kommet på besøk også, så vi har spist pizza og skravla. Digger å skravle, det er faktisk noe av det beste jeg vet 😀

I morgen er det dugnad her på gården. Som sagt så skal vi flytte i bryggerhuset, men tilbygget der farmor skal bo må bli ferdig først. Vi nærmer oss for hver dag da pappa er utrolig handy og jobber på, men i morgen blir vi altså litt fler som tar i et tak.. gleder meg faktisk, er liksom så koselig når slekta kommer sammen og sammarbeider 🙂

Noe annet jeg gleder meg til er å oppdatere bloggen med flere flytte, oppussing og interiør- innlegg. Ja, og for ikke å snakke om blogginnlegg om hvordan det blir å klare seg enda mer på egenhånd etter depresjonen. Ahh! Et nytt kapittel- SPENNENDE!!

Hvordan ser helgen din ut? Er det mye farting eller går det rolig for seg der du er?

– Vi blogges <3

Følg meg også på andre sosiale medier HER

#blogg #flytte #livet #familie #blogger #helg