håper dere har hatt en flott helg og kost dere med familie og venner, eller kanskje du bare har vært helt for deg selv, i ro og stillhet, akkurat slik som jeg har det nå 🙂 Mandag er liksom søndag for meg, gubben jobber, Veslefar er i barnehagen og Veslemor og jeg koser oss alene hjemme. Det er litt deilig det også, å bare sitte helt rolig i sofaen, helt, helt stille.
Ellers så er det mye som surrer og går oppe i topplokket. Jeg har lyst til å endre litt på livsstilen min, føle meg litt freshere, men så ønsker jeg på samme tid å være fornøyd med meg selv, slik som jeg er. Hvordan gjør man det liksom? Blir fornøyd og selvsikker med den man er samtidig som at man prøver å “endre” på utseendet? Ja, av å bli i bedre form og å bli fit, så er det så klart utseendet og ikke helsegevinsten som motiverer meg. Det er utrolig hvor ofte jeg må ta denne runden med meg selv, du er bra nok Guro, “confidence is key!”, så var det å finne denne nøkkelen da.
Irriterende, ikke sant? Ønsker å være fornøyd, men så klarer jeg det liksom ikke. Hva er greia egentlig? Hvorfor skal det hele tiden være et slikt jag inne i meg etter å bli penere, bedre flinkere, best… i alt mulig rart. Når jeg sammenlikner meg med andre, titter rundt på “idealene” i denne verden, føler jeg meg bare middelmådig, men hvorfor skal det være så.. trist for meg? Hvorfor har jeg denne trangen, dette ønske om å være spesiell? Stå ut fra mengden?
Leit at jeg ikke har svarene på alt her i verden.
Heldigvis har jeg noen som alltid lyser opp dagen min og det er barna. Jeg vet det høres ut som en klisjee, men det er sant. Det er mye man ikke forstår før man har fått barn, og en av de er hvor mye plass et barn plutselig bare tar av livet ditt. Jeg har slitt litt med dette under depresjonen, men nå merker jeg selv hvor avhengig jeg er av dem og hvor lykkelig de gjør meg, bare ved å være til. Når jeg tenker på dem og deres personligheter smiler jeg ofte for meg selv og blir fylt av en utrolig god følelse, de er jo bare så herlige.
Jahhh.. Jeg tror det kan være lurt å skrive litt om Veslemor og Veslefar når jeg ikke føler meg helt på topp, det funket i dag hvertfall..
Hva tenker du på når du ønsker å snu negativ tankegang? Fortell meg gjerne, synes det er så koselig å høre fra dere 😉
Vet dere hva? Jeg har faktisk malt litt oppe i bryggerhuset i dag og rakk i samme slengen å ta litt bilder. Hva synes dere? Er ikke fargene bare utrolig fine? Det mørkeste rommet blir mitt og Jonas sitt og det lyseste romme blir Veslemor og Veslefar sitt. Om du vil se hvordan det så ut før kan du klikke deg inn HER!
Oh, well! Jeg gleder meg masse til å putte inn møbler, lage system og å rydde.. Haha! ja, jeg gleder meg faktisk til å rydde rommene. Tenker at jeg, etter at vi har bodd oppe i bryggerhuset en stund, skal ta dere med på en filmtour gjennom alle rommene. Har ikke tenkt til å love noe, men har veldig lyst til å få det til så time will show! 🙂
Fargen ble litt mørkere og kaldere på bildene av soverommet til barna enn hva den er i virkeligheten, i vanlig dagslys er fargen lysere og mer blålilla 🙂
Blir litt kaos av oppussing, men det må man jo nesten bare regne med. Vi skal forresten legge nytt gulv, derfor har vi ikke vært så nøye med å beskytte for malingsflekker.
Ferdig med ett strøk her, men har fortsatt ett eller to til igjen.
Må jo også ha bilde av utsikten. Ganske lik den fra kjøkkenet i hovedhuset, bare noen meter lenger over bakken 🙂
Jeg fikk så mange fine og konstruktive tilbakemeldinger i går på dette innlegget HER, det virker som om det er et tema mange kanskje går og tenker på, men som man unngår å snakke om av forskjellige grunner. Dette er hvertfall ikke siste gangen jeg tar det opp, og et nytt innlegg begynner nok å forme seg oppe i toppen snart igjen.
Anyways, det er torsdag dere og det betyr en ny time hos psykologen. Jeg ser bare mer og mer hvor viktig det har vært for meg å prate om alt som foregår oppe i topplokket, etter 1 1/2 år begynner liksom ting å løsne. Nå er jeg mer i den “ekte” verden sammen med folka mine i stede for å bare være borte og oppe i hodet mitt. Jeg har ikke like stort behov for å rømme fra tanker og følelser, og det er faktisk helt fantastisk. Å kjenne på at man ønsker å leve, oppleve barna, oppleve fremtiden med mannen jeg elsker, glede seg til stunder med resten av familien, det er godt.
Jeg har vært litt emosjonell de siste dagene. Det har skjedd så fryktelig mye på to år, alt er snudd opp ned, men det føles også så veldig riktig. Jeg er så glad for at jeg lever.
Jeg er så glad for at jeg her to utrolig nydelige barn. Jeg er så glad for at jeg er gift med min beste venn. Jeg er så glad for at jeg finner Guro. Jeg er så glad for at jeg har stunder med ro i hjertet og hodet.
For noen uker siden leste jeg et innlegg om alle «løgnene» kirken forteller om sex. Jeg var enig i det meste, selv om jeg kanskje ikke ville kalt det bevisste løgner så kanskje heller en redsel for å bli «møkkete», eller «skitten», og dermed et noenlunde ekstremt fokus på hvor farlig sex kan være når det egentlig er ment for å være noe godt og fint.
Etter å ha reflektert litt over denne artikkelen har jeg bestemt meg for å skrive litt om dette temaet selv. Hvilke følelser satt jeg med i tenårene når det kom til sex? Hvordan ser jeg på det i dag? Og hvor mye “skyld” har kirken i hvordan jeg følte og tenkte angående sex?
Hvilke følelser satt jeg med i tenårene når det kom til sex?
Forvirring. Sex før ekteskapet ble/ blir sett på som noe galt, noe som ikke er riktig, men så fort du har giftet deg er det plutselig helt greit. Da er det bare å hoppe i høyet, og ha det gøy og moro. Før ekteskapet er det synd, etter ekteskapet er det en velsignelse. Ehh! Ikke veldig lett å snu på en tankegang i løpet av en natt dere.
Redsel. Jeg gikk ofte rundt og var redd for at jeg gjorde noe galt, tenkte noe galt eller KOM til å gjøre noe galt. Jeg ble en gang fortalt at om du har brent gryta får du aldri vekk den brente smaken. Da jeg og gubben ble sammen var jeg så redd for å gå “for langt” at vi i to- tre år nesten ikke tok på hverandre. Jeg var redd for å synde, gjøre noe galt så jeg lente meg heller mot en annen ekstrem side.
Skam. Å ha lyst på sex, eller intimitet. Å være… ja… kåt, da burde man skamme seg. Å tenke på sex var omtrent det samme som å ha sex. Haha! Ingen fortalte meg hvor sterk den følelsen av lyst og begjær kan være, men det fant jeg fort ut av på egenhånd. Poenget er at jeg skammet meg noe så fryktelig over å ha disse følelsene og lystene, og kanskje spesielt fordi jeg er jente, vi har liksom ikke like sterke drifter enn gutter, noe som er bull….
Hvordan ser jeg på det i dag? Og hvor mye “skyld” har kirken i hvordan jeg følte og tenkte angående sex?
I dag jobber jeg med å få et mer avslappet forhold til sex og seksualitet generelt. Jeg tror at sex kan være meningsfullt og fint før man har giftet seg, så lenge man er glad i hverandre. Jeg er selv fortsatt tilhenger av å holde seg til en partner så langt det lar seg gjøre, men om man ender opp med flere sexpartnere enn en så er det ikke jordens undergang. Dette er mest sannsynlig en selvfølge for de fleste, men så er det noen sjeler der ute som har følt på redsel, akkurat som meg, og dette har ikke vært en oppbyggende, men heller en destruktiv følelse.
Jeg har også forstått at å tenke på sex, ja til og med det å være kåt ikke er farlig eller syndig. Det betyr vel egentlig at kroppen fungerer som den skal, det er noe fint og flott og det er lov til å kjenne på disse følelsene og til og med like dem. Ja, det mener jeg og står jeg for helt og holdent. Vi har alle, hvertfall nesten alle, en sexdrift i oss og den behøver man verken å være redd for eller skamme seg over.
Så hvor mye “skyld” har kirken oppe i alt dette? Vet du, det tror jeg er veldig individuelt, men jeg plukket jo opp ting i fra sabbatsskolen (som det heter), ungdomsmøter, taler, skolen (faktisk) og foreldre. I kirken hørte jeg mye om dette å være ren og prøve å ikke synde. På skolen lærte vi om sex og slikt, men det var lite snakk om at jenter var kåte og kunne ha lyst til å onanere. Det ble snakket VELDIG lite om slike ting i kirken, og om det ble pratet om så ble vi fortalt at sex før ekteskapet ikke er bra og at å onanere er synd. (Nå kom jeg litt inn på dette med onani og å utforske sin egen kropp, men det glir liksom litt inn i denne sex greia da).
Anyways, jeg tror at vi i kirken hadde hatt godt av å slakke litt ned på dette med sex. Det er viktig at vi prater om det, gir råd og veileder, men det er også viktig at vi ikke gjøre det til en større ting enn hva det er. Sex er naturlig, å føle nærhet og intimitet er bra. Å utforske seg selv (som jeg sikkert kommer til å ta litt mer opp en annen gang) må ikke være en negativ greie. Og har man hatt sex, eller til og med har sex utenfor ekteskapet så må det i ikke være jordens undergang.
Ja. til slutt.. ja hva skal jeg skrive til slutt? Til slutt vil jeg bare si til alle unge som sliter med dette. Snakk med en du stoler på som du også vet reflekterer godt og kan se to sider av en sak. Det er lov til å tenke selv, og om du har hatt sex eller kommer til å ha sex før du gifter deg (om du noen gang gifter deg), så må du ikke gå rundt å føle på enorm skam og skyldfølelse. Jeg oppfordrer ikke til å ligge rundt, men jeg sier at det ikke er noe vits i å føle seg dårlig “bare” fordi man ble drevet med, det er faktisk en av de sterkeste lystene i kroppen, og den var ment til å være noe godt.
I fare for å bli missforstått vil jeg prøve å formulere min mening i en (tre) setning(er): Sex er bra, ikke skam deg. Begjær og lyst har alle, det er ikke noe galt i det. Jeg tror sex er ment for to personer, men det er ikke jordens undergang om man ender opp med flere sexpartnere. Bare… slapp av litt.
– Guro!
På dette bildet er jeg gravid, det var ikke helt planlagt, men sånn går det når man har lyst 😉 (Vet ikke helt hva som skjer med munnen og smilet her, men det går bra ;))
Jeg tenkte å oppfylle del to på et annet løfte jeg har gitt her på bloggen og det er å introdusere søstrene mine for dere. Dere har allerede blitt litt kjent med Marthe, hun kan du lese om HER, og du kan se noen flotte bilder av henne HER.Neste jeg tenkte å dele med dere er “trommevirvel”… Silje! 🙂
Silje er ett år yngre enn meg, er straks ferdig utdannet lærer og er gift (sorry mate). Jahh.. Hvor skal jeg starte? Jeg har nok flest barndomsminner med meg og Silje siden vi er så tette Vi pleide å krangle omtrent hele tiden da vi var yngre, samtidig kunne vi leke utrolig bra sammen også, det gjorde vi alle egentlig. Vi er ganske forskjellig på flere måter, Silje er for eksempel ikke redd for en konfrontasjon, blir hun behandlet dårlig eller er uenig med noen (eller meg) sier hun i fra og er klar på meningene sine. Jeg har faktisk ofte sett opp til lillesøsteren min fordi hun ofte har vært… modigere enn meg på flere måter. Men det er de siste årene jeg virkelig har lært meg å sette pris på henne og alt det hun er.
Da jeg ble syk og ble lagt inn på psykiatrien var Silje mye hjemme og hjalp til med Veslefar. Da jeg ble skrevet ut var hun mye der og lot meg få overnatte om jeg var (er) sliten. Når jeg er hos psykologen stiller hun ofte opp for å passe Veslemor. Om jeg trenger å prate så vet jeg at det bare er å ringe.
Sil! Takk! Og jeg er glad i deg 🙂
Har du noen søsken? Husk å fortelle dem at du er glad i dem, så blogges vi 🙂
Jeg lovte dere flere bilder av “photoshooten” jeg hadde med en av søstrene mine, og her kommer resten. Haha! Endelig noe jeg har lovt og planlagt på denne bloggen som faktisk skjer 🙂
Da er det mandag igjen og tid for min vanlige setning; tiden går så utrolig fort. Ja, snart er sønnen min faktisk 2 år gammel. Det er snart to år siden jeg ble innlagt, to år siden jeg begynte å gå til psykolog og to år siden livet ble snudd HELT opp- ned, men det er også snart to år siden jeg fødte Veslefar, hold han inntil brystet og var så stolt en mamma kan være.
En liten tåre her visst, klump i halsen. Wow! Han var så liten og nydelig, han er fortsatt liten og nydelig, men akkurat da fikk livet en helt ny mening, å ta vare på og passe på den lille skatten. Gi ham mat, passe på at han var varm, passe på at han sov godt og fikk nærhet og kos. Jeg skulle gjort mye for å få den tiden tilbake med han. Skulle ønske jeg hadde spurt om mer hjelp og forstått at det ikke hadde vært et nederlag, men det gjorde jeg ikke. Det jeg kan gjøre videre nå er å nyte hvert eneste øyeblikk jeg har med barna min, og være takknemlig for all den hjelpen jeg har fått og som jeg får til å være en så god mamma som mulig.
Ja, det er mye man skulle ha gjort, men da er det viktig å forsone seg med at ting har blitt som de har blitt og så gå videre, selv om det noen ganger er lettere å forbli i fortiden. Anyways dere.. Som sagt, tiden går bare fortere og fortere, plutselig er man 25, så 40, så 60 og hvem vet hva som skjer etter det.
Hvordan ser du på fremtiden? Positivt? Negativt? Fortell meg gjerne, så blogges vi 🙂
Stikker en rask tur innom her for å ønske dere alle flotte mennesker en god morgen 🙂 I dag er det dugnad her på gården med snekring og maling. Ble faktisk ferdig med første malestrøk på soverommet til meg og mannen i går, så det skal jeg ta bilde av og vise dere senere.
Men, jeg kom også innom for å gir dere en liten sneak peek på en “photoshoot” jeg hadde med en av søstrene mine i går.
Er hun ikke vakker? 😀 Tenkte å dele flere bilder med dere senere, så stay tuned.
Da ønsker jeg dere alle en god søndag og en god morgen. – Vi blogges 🙂
Jeg har mye å tenke på for tiden, og det er mye som skal skje i nærmeste fremtid. Jeg skal ut i jobb snart igjen, og det blir jo veldig spennende, også skal vi straks flytte. I løpet av en til to måneder er vi nok flytta opp i bryggerhuset som vi kaller det. Foreldre mine er utrolig flinke og har jobba masse med tilbygget, nå har de også begynt å grunne to av rommene i huset vi skal flytte i. Ohhh.. Det blir så spennende! Gleder meg utrolig mye til å vise dere huset, farger og interiør 😀
Men! Enn så lenge får dere nøye dere med bilder av frokosten jeg spiste i dag. Det er ikke alltid frokosten blir like sunn, eller at jeg spiser frokost i det hele tatt. Ofte tripper jeg meg inn på kjøkkenet, svirrer litt rundt, lurer på hva jeg skal spise, og tripper ut igjen uten å ha laget meg noe mat i det hele tatt. Dette er noe jeg ønsker å få gjort noe med, en god start på dagen har mye å si for hvordan resten blir. Ja, også er jeg jo generelt veldig glad i mat, men det er liksom det å få ånden over seg til å faktisk fikse seg noe godt da.
