Noen ganger mister jeg meg seg selv.

Glemmer hvorfor jeg liker det jeg liker. Hvorfor jeg hater det jeg hater.

Noen ganger glemmer jeg hvem jeg er. Hvorfor jeg er her. Hva min oppgave er. Hva som gjør meg lykkelig. Hva som gjør andre lykkelig.

Noen ganger åpner jeg lokket til dypet av det mørke og titter ned, trist,

og gråter.

Så lukker jeg igjen, titter opp, og der er det lyst og fint. Smilende ansikter, latter.

Jeg åpner sjeldent lokket til dypet av det mørke nå for tiden, men det er der. Som en gammel venn, eller fiende?

Det minner meg på å være ydmyk, eller stolt, eller takknemlig. Eller.

Det bare minner meg.

– Guro <3

Hei dere!

Her kommer et sent innlegg etter en innholdsrik dag.

Vi har hatt et veldig koselig besøk, begynt å lage rekkverk på verandaen, handlet inn for hele uka, malte mer av huset og styra og ordna med litt av hvert her og der.

Men dere, jeg føler meg så.. forvirret for tiden. Jeg ligger liksom nede i en liten dal og jeg lengter bare etter lysere dager. Selvtilliten er liksom ikke der den burde være, jeg føler meg egoistisk og selvopptatt, sta og egen.. Ai! Ja, men jeg vet at dette er en periode, det går over.

Det går over..

æsj.

Falsk.

æsj.

Trøtt.

æsj.

Det går over.

Hvordan har du det for tiden?

– Guro <3

Jeg føler meg usikker. Ikke hele tiden, men av og til. 

Usikker på meg selv, mine egne følelser, tanker og meninger. 

Det går liksom så opp og ned, og nå er det litt ned. Jeg er sikkert sliten etter å ha reist litt, og brukt mye tid på å bare tenke, ja også har jeg jo hatt noen gode uker også, så da skulle det bare mangle at hvertfall noen av dagene ble litt tyngre i sommer. 

Greia er den at nå når jeg bare blir bedre og bedre så merker jeg hvor utrolig vanskelig ting har vært når jeg først havner i en grøft igjen. Hvordan klarte jeg å gå rundt slik i over lengre tid liksom? 

Jeg er så takknemlig for all hjelp jeg har fått, for all støtte. 

Vi blogges! 

– Guro<3

Når jeg er sliten går jeg ut og tar bilder. Det pleier å gi meg ro.

Når jeg er sliten sier jeg til meg selv: «Det går over, bare pust».

Når jeg er sliten tenker jeg så fryktelig mange rare tanker, og jeg får angst.

Når jeg er sliten blir jeg mye mer emosjonell, da kan jeg la tårene trille.

Når jeg er sliten kjenner jeg, hvertfall nå, at det er godt å leve…. og vondt, men akkurat nå..

..mest godt!

Vi blogges!

– Guro <3

Hjertet dunker fortere, det er vanskelig å holde en regelmessig pust, jeg er på vei inn i boblen igjen. Jeg har litt angst, og er litt trist.

Det er tirsdag og nest siste gang hos psykologen som har hjulpet meg i to år. På grunn av jobbendringer blir jeg nødt til å bytte psykolog, og skal ifra august av gå til psykoanalyse.

Det er med blandede følelser at jeg sitter her på venteværelse, det har liksom vært en trygg havn så lenge. Så rolig å sitte her minuttene før timen starter.

Ro.

På torsdag er siste time, og jeg gruer meg. Jeg har liksom distansert meg litt fra dette avsluttende kapittelet, fordi det har vært litt vondt.

Men nå skal jeg føle litt på det, for selv om jeg er litt trist, så er jeg mest takknemlig. Takknemlig for den hjelpen jeg har fått, for forståelsen og samtalene, for oppvekkeren om at jeg har verdi og at jeg må være mye snillere mot meg selv. Takknemlig for en trygg havn, og gransking av egen sjel og eget liv. Jeg har fått hjelp til å finne stemmen min, og det er en av de viktigste tingene jeg har lært her.

En klump halsen. Men jeg ønsker bare å si takk! Det kommer langt i fra dypet av Guro’s hjerte.

Bare Guro, sier takk.

Du vet hvem du er.

Finnes det noen som har betydd mye for din psykiske helse helse i ditt liv?

Vi blogges.

– Guro <3

 

Denne tomheten. Den er litt tung å bære på, litt mørk og skummel. 

Jeg har det som regel bra, men det er litt tungt akkurat nå. Jeg vet at det går over snart, heldigvis. Jeg er ikke deprimert lenger, men det er fortsatt dager med litt mørke, og hodet, det som foregår inne der, det trenger jeg fortsatt hjelp til å ordne opp i. Jeg tror jeg har nevnt tidligere at psykologen jeg går til nå skal bytte jobb og hun hjelper meg å finne en ny psykolog å gå til. Vi prøver å få meg til en som driver med psykoanalyse og jeg tror at om jeg blir “godtatt” så vil det hjelpe meg videre i å bli et sunnere menneske med sunnere tanker. 

Visste du at jeg i en periode bare tenkte på “Hva tenker andre om dette?”, “Kan jeg si dette?”, “Vil folk synes det er rart at jeg gjør eller sier slikt?”. Jeg rødma masse før, jeg prøvde kanskje å si noe, eller jeg gjorde noe som jeg følte var teit og jeg ble rød som en tomat. Ungdomskolen var grusom når det kom til å prøve å være sosial. Jeg er så evig takknemlig for de vennene jeg hadde <3 

Men tilbake til “Hva tenker andre om dette?”. Jeg skulle kutte opp salat hos svigers en gang, for lengesiden vel og merke, og jeg ble så nervøs og fikk helt angst for jeg visste ikke om jeg kuttet salaten riktig. Aii! Jeg hadde det slik med så mye. Så mye rart. Btw, den salat greia hadde ingenting med mine svigers å gjøre, det hadde noe med mitt hode å gjøre 😉 

Nei dere! Jeg får legge meg på sofaen nå, slenge opp beina, og slappe av litt, nyte de få timene før jeg skal sove. 

Vi blogges! 

– Guro <3 

Følg meg gjerne på min nye INSTAGRAM HER og FACEBOOK HER 

Litt for mye av alt. Det er tøft, ønsker å føle at jeg har kontroll. Ønsker å heve meg over følelser og dritt, men det er tydeligvis ikke dagen for det i dag.

Føler så mye. Er turbulent.

Kaos. Masse kaos, og skyldfølelse. Den har liksom tatt litt tak denne gangen. Dårlig selvfølelse- den har også kommet. Skyld. Føler mye skyld nå..

Men.. det blir bedre- det gjør jo det- jeg vet jo det.

Vi blogges!

– Guro <3

For flere bilder følg meg på Instagram HER!!

Tid for å dra til legen igjen.

Ta blodprøver.

Lillemor er med.

I dag er det litt tomt. Det er rart.

Det har liksom vært litt tomt og tungt siden vi flytta.

Burde jeg ikke være glad?

Jeg tror jo selv at gleden kommer. Og den er der litt, jeg bare pusha litt for mye. Litt for hardt.

Vet du hva som er deilig å vite da?

At jeg snart har det helt greit igjen.

Hvorfor?

Fordi jeg er friskere enn noen sinne. Sterkere. Modigere. Mer motivert.

«Ja til hverdagen uten selvfordømmelse».

Så jeg er vel litt glad også da.

Der er bare litt tomt kaos. Bare litt Guro- det er jo litt sånn jeg er.

Hvordan har du det i dag?

– Guro <3

Følg meg gjerne på INSTAGRAM HER!!!!

Hei alle fine lesere! 

Nå er det en stund siden jeg har skrevet et lengre innlegg her og det er ganske enkelt fordi det å komme tilbake til en litt mer meningsfylt hverdag tar på litt. Jeg pusher stadig nye grenser, men finner noen ganger også ut av at jeg kanskje ikke har pushet så mye på en stund og det er på tide å ta et skritt til ut i mitt nye liv. Livet der Guro bestemmer litt, men allikevel får gjort ting. 

Det er viktig for meg akkurat det, at jeg gjør ting på eget ønske og initiativ, det er jeg som pusher og ikke noen andre. Det er viktig for meg å vaske klær, lage middag, skrive et blogginnlegg, ta bilder, glede meg over barna- så lenge energien og ønske om å gjøre det kommer i fra meg, og ikke alle andre sine ønsker og meninger. Altså misforstå meg rett, jeg mener ikke at jeg ikke skal gjøre stuff bare fordi andre ønsker det av meg, nei, det er bare viktig at jeg gjør ting fordi jeg kjenner at det vil jeg og det klarer jeg. 

Uff… Jeg liker ikke når det blir så mye jeg, jeg, jeg.. Men det må man kanskje leve litt med det også. For å kunne vite hvem man er, hva man liker og hva man ikke liker så må man liksom fokusere litt på å bare være seg… Jeg tror det hvertfall. Det hjelper ikke å være redd for å feile, redsel er lammende. 

I går hadde jeg en skikkelig dårlig dag. Den var ikke bare dårlig, den var fylt med angst, nervøsitet og uro. Jeg klarte ikke å fokusere på barna mine, jeg “forsvant” stadig inn i mine egne tanker, og om jeg ønsket å få utrette noe, om det var spise mat, rydde litt eller kle på meg noen andre klær så trigget det bekymring og redsel for de dummeste ting. Redd for å spise for usunt, redd for å bare få til å vaske en vask, redd for å ta på meg noe upraktisk, redd for redselen, og redd for å feile. Redd for å være enda MINDRE perfekt enn det jeg allerede er. 

Noen ganger må man tillate seg å elske seg selv. Det jeg driver med oppe i hodet mitt hver eneste bidige dag er selvskading- på sjelen. 

Heldigvis så har jeg valgt å gjøre noe med det, og det hjelper.. mye. Å gå til psykolog, å si i fra til de rundt meg når jeg er sliten, å ta imot hjelp, spørre om hjelp, å ta meg frihet til å gjøre ting jeg har lyst til.. alt dette hjelper meg til å bli bedre, friskere, stødigere. En “fastere ” versjon av Guro. 

Jeg ønsker deg en flott onsdag. Så blogges vi! 

– Guro <3 

Følg meg gjerne på instagram HER!