Den lille bønna
Jeg husker da jeg var gravid med sønnen min, vi hadde gått igjennom en spontanabort og nå var jeg gravid igjen. De første åtte ukene tok jeg med knusende ro, jeg prøvde å distansere meg fra hele grei, det kunne jo hende vi spontanaborterte igjen. Men så, en mandags morgen i september, klarte jeg ikke å leve i uvitenhet lenger, jeg måtte bare vite om det var liv inne der eller ikke. Jeg sto opp av sengen, fant en privat klinikk på Oslo City og fikk time samme dagen. Vi var nok litt nervøse begge to, hva om vi ble like skuffet som sist? Hva om det ikke var noe der?
Vi satt heldigvis ikke så lenge på venterommet, som jeg kan huske hvertfall 😉 Og jeg var nesten ikke forlegen da jeg skjønte at vi måtte sjekke vi vagina (som det så pent heter) for å få se om det var liv. Spent.
Og der, inne i magen min lå det en liten bønne, så utrolig liten, men også så fantastisk fin og vakker. Jeg var letta, eller VI var letta, den lille i magen var der, og den hadde det bra, alt så bra ut og alt var som det skulle være.
Grunnen til at jeg deler dette
Jeg leste akkurat et blogginnlegg av en toppblogger som mente at om hun hadde blitt gravid nå ville hun tatt abort fordi hun ikke ville vært den moren hun selv ønsker å være for barna sine. Hun skriver også at om hun forteller dette til folk opplever hun at flere nesten blir sinte og ser på henne som en morder. Jeg kan forstå at vi alle skal få lov til å ha våre egne meninger og tanker, men da bruker jeg min rett til å si at i dette tilfellet er jeg STERKT uenig i at abort er greit. Det finnes så mange forskjellige situasjoner hvor abort kanskje er greit, men dette er ikke en av dem.
Jeg er helt enig i at det er hennes egen kropp, og hennes eget valg. MEN når hjertet til bønna begynner å banke når du bare er seks uker på vei, så har du ikke lenger bare ansvar for ditt eget liv, men også et til. Det er ikke lenger bare din kropp, du deler den med et levende vesen som trenger deg for å leve. Ja, vi bor i Norge, og ja, jeg er enig i at kvinner skal få bestemme selv om de vil ta vare på et barn eller ikke, men hvor høyt betyr retten til liv? Hvor mye eller lite er et påbegynt liv verd?
Og hva vil det si å være en god mor? Eller å være godt nok utrustet som mor? Jeg vet ærlig talt ikke. Følte jeg meg klar til å bli mamma? Både ja og nei. Det hele koker vel ned til hvordan vi ser på livet. Når starter livet? Hvilken rett har man når hjertet har begynt å banke? Hvilken etikk går vi etter? Er det rett å “ta” et liv fordi du kan bli en mye bedre mamma i fremtiden? Eller er det hmm. “bedre” for et foster å ikke leve i det hele tatt fordi den kanskje vil få en mor som ikke lever opp til sitt potensiale?
Min kropp, – bla, bla, bla –
Jeg vet ikke. Jeg tror kanskje at det som.. hmm.. irriterer meg, eller som plager meg, er argumentet – jeg bestemmer over min egen kropp. Altså, bla, bla, bla.. den begynner å bli gammel, kanskje vi kan tenke litt dypere og litt mer over det vi snakker om? Ikke bare – dette er min kropp- ? Det er så stort fokus på meg og mitt, hva jeg har rett til og hva jeg kan gjøre fordi jeg vil, altså jeg er der på mange måter selv. Men en del av det å bli mamma er å gi avkall på akkurat dette -min og mitt- det er en mulighet til å sette noe høyere enn seg selv. Å bli mamma handler ikke om å være god nok eller bra nok, det handler om ansvar, å ta ansvar, å få ansvar.
Hele innlegget hennes virker for meg litt lite gjennomtenkt. Jeg er jo mamma selv, har opplevd en spontanabort, og har opplevd det å se en bitteliten bønne ha et hjerte som banker, jeg vet hvordan et lite liv ser ut. Jeg tror at det jeg ønsker å si er at vi skal få lov til å være uenige, og jeg synes det er greit at vi kan bli sinte når noen mener at det er greit å ta abort fordi man har potensiale til å bli en bedre mamma senere. Bloggeren skriver at dette ikke er en selvisk og egoistisk tanke, men er den virkelig ikke det? Den handler jo mer om selvet, enn barnet som eventuelt ville blitt født.
Jeg merker at jeg må tenke mer på dette, det finnes så klart flere argumenter på begge sider, men jeg følte virkelig for å skrive min reaksjon til innlegget jeg leste. Jeg synes bare det virker så.. typisk.. for den tiden vi lever i, så mye fokus på.. hmm.. ens egen eksistens og jagen etter å være bedre, best- være den beste versjonen av seg selv.
Oh, well.. Nå tror jeg at jeg har skrevet nok om dette.
Hva tenker du? Har du lest blogginnlegget? Er du enig eller uenig?
Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER
#uenig #mening #ytring #abort #livet #verdifullt #blogg #blogger #hverdag #torsdag #verdi #gibeng #mamma #familie
