Mensen.

Det har vært mye prat om mensen i det siste her på blogg.no, og jeg kan jo skjønne at det er greit å ha litt fokus på noe de aller fleste synes er litt ekkelt, men som egentlig burde bli sett på som helt naturlig og faktisk litt vakkert.

Vakre mensen liksom. Haha! Næhh! Jeg synes ikke det er noe digg å måtte skifte bind sånn annenhver time, eller få blod på seg når man tørker seg etter et do besøk, for ikke å snakke om, og nå kan de mest sarte sjeler la vær å lese neste setning, men seriøst, mensen og nummer to, (you know- bæsj), det ække digg. Også er jeg bestandig redd for at det skal blø igjennom, noen blør tre dråpen, andre blør en liter, jeg ligger kanskje på 8 på en skala fra 1 til 10.

Mensen har også en tendens til å komme når jeg minst venter det, oh, yes, den kom noen dager før mitt eget bryllup, varte hele honeymoon, også fikk jeg mensen igjen en måned senere da vi var på ferie i Frankrike. Jeg husker også første gangen jeg fikk mensen, jeg var 13 år, det var mitt på natten og vi skulle til Danmark neste morgen. Jeg våknet av at det kjentes litt bløtt ut, du vet der nedentil, okey hvis vi skal være helt grafiske og ærlige, skjeden, det er jo der alt det hellige kommer ut og inn så. Uansett, jeg går ned på do, ser at jeg har begynt å blø, jeg tar på et stort nattbind (tror ikke jeg skifta truse en gang, ups!) også går jeg å legger meg, jeg tok det med knusende ro, haha, bestevenninna mi var med på den ferien og jeg ble så irritert på henne at jeg klappa til henne faktisk. Vakre mensen, eller hva?

Også er det disse hormonene, da tenker jeg egentlig med en gang på pappa. Han har en kone og fire døtre og det er bare 6 år mellom meg og den yngste, need I say more? Det har gått noen kuler varmt i huset kan du si, for ikke å snakke om bindforbruket, haha, (ja jeg bruker bind, store nattbind faktisk), jeg synes tampong er bare helt, utrolig, seriøst ubehagelig.

Synes jeg mensen er vakkert? Egentlig ikke, noe av det beste med å gå gravid og amme er at du IKKE har mensen. Men heier jeg på mensen? Ja. Hadde det ikke vært for mensen og alt det styre der så hadde jeg ikke sittet her med to vakre barn, og da kan man jo nesten si at om ikke mensen er vakkert, så kommer det ofte noe vakkert ved at man har mensen, eller fravær av mensen, på en måte.Jaja, jeg ønsker dere alle en god uke, det er mandag og tid for mer blogging. Jeg har kanskje virket litt fraværende på bloggen i helga, men slik kommer det til å være, jeg har ofte mer å gjøre i helga enn i uka. Det er også veldig digg å ikke være online hele tiden, også føler jeg meg så motivert for å nå nye mål når mandagen kommer.

Anyways, denne uka har jeg tenkt til å lage et blogginnlegg om en av mine søstre, det blir altså del 1 av 3, for jeg har jo 2 søstre til. Jeg har også tenkt til å lage et innlegg om flyttingen som skjer om ikke snart. Skal vi se, er det noe mer jeg har tenkt å blogge om.. hmmm.. vi får se, jeg kommer så klart til å blogge om hvordan jeg har det, men det er slikt som bare skjer på en måte.

Oki, vi snakkes da folkens. Hva skal du denne uka? Og hva tenker du om mensen? Vakkert eller ikke?

#mensen #blogg #blogger #hverdag #vakkert #livet #kvinne #mamma #mandag #nyuke #uke #foto

Heisann dere!

Da er snart helgen over og en nye uke snart i gang. Og det er egentlig helt greit, jeg liker rutiner, at dagen er planlagt, og at jeg vet dagen kommer til å være rolig 🙂

Denne helgen har gått med til bursdagsfeiring, besøk av søstre og i dag var vi på Dogs4All, en stor hundemesse på Lillestrøm. Vi har hatt et par bomkjøp på hund de siste årene, derfor ønsker vi å ta et veloverveid valg neste gang, når det kommer til både rase OG oppdretter, og da er det jo fint å titte på litt raser og prate med hundekyndige folk 🙂

Hva har dere gjort i dag? Har det vært en rolig søndag for dere?

Legger forresten med ukens Instagram, som du ser så besto den av masse tid med barna og mannen, fotografering og bloggarbeid 🙂

#uke #søndag #helg #dogs4all #instagram #blogg #blogger #høst

Så vakker du er. Så fantastisk god, nydelig, sta, egen, morsom og utrolig vakker.

Vet du, at akkurat du er mammas lille skatt?

Lille Veslefar. Du vokser litt for fort synes jeg.

DU ER HERLIG!

#barn #guttenmin #familien#helg #lørdag #søndag #blogg #blogger

Fasaden. Jeg har nesten ikke en fasade, alt er ute i det åpne. 

Alle vet. Alle som følger med vet, burde vite. 

Men det er alltid en fasade. Ingen klarer å vise det helt ekte og rå som finnes i et menneske. 

Det er lyst, vakkert, men bare av og til, ofte er det mørke tanker som kommer sniker, som har spillerom i fantasien. 

Jeg er redd for å ødelegge. Min egen fasade kan nesten ikke bli mer utvasket, men andre sin fasade… den kan ødelegges. 

Jeg må være forsiktig. 

Forsiktig Guro. Vær, gjør, lytt, se. 

Husker du fengselet? Guros torturkammer? Det finnes vet du. Torturert av egne tanker, sakte, men sikker nedbryting av en liten kjerne. 

Fasade. Er det egentlig noe som er en fasade? 

Finnes det egentlig? 

Vet du hva jeg har hatt lyst til å skrive om for tiden? 

At jeg hater dette må-være-sosial presset. Det er liksom et mål i seg selv å like å være med andre mennesker. 

Vel, noen ganger synes jeg det er gøy, morsomt og koselig å bli kjent med andre, men ofte vil jeg bare være med meg selv. 

Helt alene. INGEN MENNESKER. 

Veslefar gråter, han har ikke sovet noe i dag. Veslemor gnukker. 

En. Dag. Skal. Jeg. Ha. Husmorsferie. 

#husmorsferie #ferie #fredag #helg #hverdag #livet #veslefar #veslemor #fasade #blogg #blogger #gimegferie

Hallo dere! 

Hadde en skikkelig tøff psykologtime i går, så dermed ble det ikke noe av barnehagefest på kvelden, men… Veslefar er jo så liten enda at han ikke forstår at han har gått “glipp” av noe. Vi koste oss heller hjemme med sjokoladekake og Peppa Gris, hva er greia med den grisen egentlig? Han har helt dilla. “Gis, gis,gis” sier han og har kjempelyst til å titte på denne rosa grisen, familien hennes og vennene. Jaja, han kunne jo likt mye verre saker.

Fant forresten ut av at jeg har glemt å ta Zoloften min (mot depresjon) i et par dager så det kan kanskje forklare hvorfor jeg har vært litt huggærn i hodet, og følt meg veldig nedenfor. Nå har jeg hvertfall begynt på dem igjen så får vi håpet at hodet, kropp og sjel kommer seg litt. Det har kanskje ikke kommet så tydelig frem på bloggen de siste dagene, men jeg har vært utrolig… hmm.. urolig oppe i hodet, følt meg nesten litt lost egentlig. Og det har gjort meg utrolig redd, jeg ønsker virkelig ikke å bli så dårlig som jeg var for et år siden, da levde jeg i mitt eget torturkammer, orket omtrent ingenting, lå masse på sofaen, og trengte hjelp til det meste. Åå.. Og når vi snakker om i fjor, det var faktisk på denne tiden for et år siden at jeg fant ut av at jeg var gravid igjen.. Haha. Det var litt av et sjokk kan du si.

(Deler noen bilder fra året som er gått.)

Jeg husker jeg hadde tatt graviditetstesten også var den fakitsk positiv. Jeg gikk ut i verkstedet for å vise det til Jonas, uff, han tittet på den, jeg sa den var positiv, og han bare.. “jahh, vi kommer oss igjennom dette også.” Og det har vi jo gjort 🙂 Og nå har vi to nydelig barn. Det var faktisk ikke en selvfølge at det skulle gå så bra, det er større sjanse for å få en ny fødselsdepresjon hvis du allerede har hatt en, men vi har fått, og får, så god oppfølging av helsevesenet at det kunne nesten ikke gått bedre enn det har gjort. Det hjelper så klart også at Veslefar sover hele natten og at Veslemor gjør akkurat det samme, utgangspunktet har vært litt annerledes enn ved første graviditet og fødsel. 

Anyways, leste du blogginnlegget mitt fra i går om Linktree? Ikke? da kan du lese det HERJeg fant nemlig ut av at det går an å bruke den linken, ikke bare på Instagram, men også for eksempel her. Så om du enda ikke følger meg på andre sosiale medier, men kunne godt tenke deg det, klikk deg inn HER.

Hva drev du med for et år siden? Legg gjerne igjen en kommentar, hadde vært spennende å lese hvordan livet ditt var på denne tiden i fjor 😀

#blogg #norge #bilder #foto #gravid #test #blogger #hverdag #fredag #helg #helse #psykiskhelse #livet #tb

Hei, hei dere! 

Tenkte faktisk jeg skulle tipse om noe som bare er helt genialt for oss som blogger. 

Har du hørt om linktree? Kanskje har du det, eller kanskje har du IKKE hørt om det, som meg. Vel, som alle vet så går det bare an å ha en link i biografien på Instagram, men vi ønsker gjerne at følgerne våres skal ha mulighet til å lett komme seg inn på både bloggen, facebooksider, snapchat, facebookgrupper, og kanskje andre sosiale medier. 

Vet du, da er det bare å opprette en bruker på Linktreeog vips så har du mulighet til å føre følgerne dine til flere av dine sosiale medier med en gang. Du bruker Instagramkontoen din til å logge deg inn, og på en veldig lett måte så kan du fikse flere linker og layout på bare fem minutter, deretter kopierer du url adressen inn på det eneste stedet du kan gjøre det på insta, og vips så har du laget deg et linktree.

 Jeg synes dette var helt genialt hvertfall, så gjenstår det å se om det lager en større følgerstrøm videre til bloggen  🙂 

Har du prøvd Linktree? Eller hørt om det? Fortell meg gjerne hva du synes om det? 

Ellers så skal jeg til psykologen i dag, også har Veslefar sin første barnehagefest. Sistnevnte gleder jeg meg veldig mye til, psykologen gleder jeg meg egentlig litt til det også, men det er jo litt mer “jobb”. 

Ønsker deg en gooood dag der du er, kanskje er det like juleaktig hos deg som det er her hos oss 🙂 ? 

#blogg #tips #bloggtips #hverdag #torsdag #blogger

“Dette er svigermors drøm” sa de da de introduserte deg som ansatt via siviltjenesten. 16 år gammel var jeg, på ny internatskole, guttegal. “Hmm”, tenkte jeg, “kunne jeg tenkt meg å gifte meg med han?” også tenkte jeg ikke noe mer på det. Flere crush på andre og et halvt år senere så fikk jeg et crush på deg. Wow! Og resten er historie. Vi ble sammen, vi ble forlovet, vi giftet oss, og vi har fått barn, og du så mye vi har opplevd i den perioden. 

Avstandsforhold i 1,5 år, først var du i USA, og deretter hjemme i Tønsberg mens jeg gjorde ferdig videregående. Fy søren jeg savna deg så my, også pratet vi på Skype på tirsdager, en gang i uka, vi var ofte sure på hverandre faktisk, vi hadde ikke peiling på hvordan vi skulle fikse det. Oh those days.. 

Vi har gått på skole sammen i England, Newbold. Vi ble faktisk ballets konge og dronning der, hvem skulle trodd det? Jeg husker jeg ble helt rørt, også måtte vi danse, noe vi IKKE kan, haha. (Hope my ex roomate is okey with me posting a picture with her in it 😉 ) Er det rart jeg falt for denne mannen? Han er jo bare så innmari kjekk..wohoo! 

Vi giftet oss våren etter dette ballet, studerte 2 år til i England og flyttet endelig hjem til Norge. Forresten, jeg flyttet hjem til Norge, du ble igjen i England et halvt år til for å bli ferdig med masteren din. Jeg var også endelig gravid med gutten vår, vi skulle snart bli en helt egen familie. 

Også kom Veslefar, vi var veldig lykkelige, og rådville. Jeg ble syk, men det tenkte jeg ikke å prate så mye om akkurat her, vi kom oss igjennom det. Nå sitter vi her, eller du er på vei hjem fra jobb, og jeg sitter her i senga med skravlemor ved siden av meg. Vi er utrolig flinke til å lage barn.. haha.. de to vi har er helt perfekte. 

Du er en utrolig god, snill og ikke minst flink pappa. Hva skulle jeg gjort uten deg? Du er min klippe, min beste venn, min aller beste venn, min morroklump, den minst seriøse personen jeg vet om, ååhhh.. folk skulle bare visst. Du overrasker stadig, for du er en veldig lukket person og det har tatt meg år med snik og lokking for å få deg til å åpne deg opp for meg, av og til, men det skjer, og da føles det ut som om jeg vinner en medalje i “forføring”. Jeg liker deg mannen min. Vi har vært sammen i snart 8 år, det er lenge.. Og allikevel er jeg ikke lei av deg, jeg har vært sint på deg, rasende, frustrert og oppgitt, men ikke lei. 

Du får meg til å le, smile og føle meg bra, du hjelper meg å slappe av, ta det med ro, og bare være i øyeblikket. Du er bra for meg, og jeg elsker deg.. Masse!! Jeg elsker at du er sta, at du går dine egne veier, at du har mange rare og morsomme ideer, og at du er deg selv. Du inspirerer meg. 

Takk <3 

#kjærlighet #foto #bilder #mannenmin #onsdag #kveld #hverdag #glede #blogg #blogger

Hei, hei dere! 

I dag har jeg det så mye bedre enn i går, og det er veldig deilig 🙂 Siden humøret er litt mer på plass tenkte jeg at det ville vært koselig å lage en blogg om nettopp det å være takknemlig, og da spesielt hvor takknemlig jeg er for at dere leser bloggen og kommenterer. Jeg har derfor valgt ut noen kommentarer som har vært utrolig koselige å få, og jeg forteller hvorfor de betyr, eller har betydd så mye for meg, so here we go. 

Christine: Du vet. Åpenhet rundt dette er så bra. Fødselspsykose er ganske sjeldent men mer normalt enn en skulle tro. Så en dokumentar om det for ikke lenge siden. Og jeg tenker at vi trenger åpenhet og informasjon om dette på lik linje med fødselsdepresjon. Lykke til videre. Og husk at din sønn ikke har bedre mor enn deg.

Christine kommenterte på DETTE blogginnlegget i mai i år, da var det ett år siden det hele begynte å gå nedover, og bloggen var veldig ny. Slike kommentarer som dette oppmuntrer meg til å fortsette å skrive om akkurat dette, fødselsdepresjon eller fødselspsykose. Det er flere som opplever det, og det er mange som ikke prater om det. Selv er jeg en veldig åpen person, jeg hadde ikke klart å holde det “hemmelig” uansett om jeg ville det eller ei. Jeg trodde aldri at jeg ville bli så dårlig som jeg ble, men her er jeg og det skjedde. Og det har hjulpet å få gode kommentarer og påminnelser på at barna mine ikke kan få en bedre mor enn meg <3 Takk Christine for en flott kommentar:)

Sterkimegselv: Hørtes ut som en hektisk, men bra dag. Håper jeg har rett i den antakelsen, hehe! Jeg er nettopp ferdig med skoledagen, og har ikke stort andre planene enn å få gjort litt husarbeid og lage klar middag til jeg får besøk til kvelden. Søvnen hentes nok igjen i natten som kommer! 😉 Ha en fin dag!

Jeg elsker når dere forteller meg litt om dagen deres! Å bli litt bedre kjent med mennesket på den andre siden av skjermen er rett og slett litt kult og spennende, dessuten viser det også at dere har lest hele innlegget når dere kommenterer dagen min (som jeg har skrevet om), men også svarer på spørsmålet jeg har spurt i slutten av innlegget, det er faktisk veldig oppmuntrende. Også er det veldig koselig å bli ønsket en fin dag da 🙂 

Neste kommentar er fra DETTE innlegget. 

Renathe Lovise: Du er så vakker <3

Kan man annet enn å si takk? 🙂 Ikke en lang kommentar, men allikevel så varmer den hjertet mitt. Det er jo ikke alle dager man føler seg noe særlig vakker, men kanskje kan en kommentar gjøre en forskjell? Det er utrolig koselig å få komplement, om det handler om utseende, ferdigheter eller karaktertrekk, jeg tror vi alle liker å få høre positive ting om oss selv 🙂 

Nå plukket jeg ut tre forskjellige kommentarer, men det er så mange flere, eller egentlig alle kommentarene jeg har fått så langt, som rører meg og som jeg synes er flotte å få. Det er utrolig koselig å bli bedre kjent med dere som leser, jeg liker å få tilbakemelding på hva dere synes er flott og om dere er enig eller uenig i meninger som blir presentert her på bloggen 🙂 

Anyways, jeg ønsker å bli enda bedre kjent med deg som leser, så kanskje du vil presentere deg selv? Hva heter du, hvor gammel er du og hvor kommer du fra? Vi kan jo begynne der 🙂 Håper du svarer da det er veldig gøy å få vite mer 🙂 

Ha en ellers god dag, så blogges vi 🙂 

#blogg #hverdag #lesere #bloggen #onsdag #uken #vinter #snø #bilder #kommentarer #foto #goddag 

Ærlig. 

En tåre for ærlighet i dag. 

Helt ærlig? Jeg er så trøtt.

Vil bare være helt for meg selv, sitte med ansiktet oppe i PC’en, bare meg, dele masse bilder og tekst. Ingen unger. Det er en vond følelse, en mamma som ikke orker barna sine, slik har jeg det ofte, og jeg synes det er utrolig trist. Barna mine har ikke en mamma som er der 100%. 

Noen mødre tar seg sammen, “jeg har gjort alt jeg kan for å være der for barnet mitt, selv om jeg egentlig ikke har orket det”, der er ikke jeg. Jeg er glad i dem, elsker dem veldig, men noen dager orker jeg ikke. Jeg orker ikke barna min, mannen min, eller meg selv. 

Ønsker å få masse ros fordi jeg tørr å fortelle dette, ja helt ærlig. Få mange kommentarer, bare jeg. Bare Guro. Desperat nesten.

Vær helt ærlig: høres dette egoistisk ut? Jeg synes egentlig det, men jeg tror de fleste av oss har det slik, skal vi være helt ærlige med oss selv. Vi skriker alle etter anerkjennelse, vi ønsker alle å bli sett opp til, være et forbilde. Jeg kan late som at jeg er et individ som gjør akkurat hva jeg vil, bare fordi jeg vil, men da juger jeg, og vi vet jo alle som lese denne bloggen at jeg ikke liker å juge, pynte på den bitre sannheten. Jeg klarer ikke, da får jeg dårlig samvittighet.

Ærlig.

Føler meg crap, dritt, liten, usikker, dårlig selvbilde, nervøs, tung, tom, dårlig mamma, dårlig menneske. Jeg tenker for det meste bare på meg selv, tror jeg da, også barna mine, når jeg orker. Det er bra at de har andre mennesker som kan gi dem kjærlighet og omsorg når jeg ikke kan, jeg er glad på deres vegne, selv om jeg ikke liker at det er slik.

Jeg sitter her og ammer, “når er hun ferdig?” undrer jeg, jeg vil bare fortsette med dette innlegget. Uff, jeg er jo glad i deg barnet mitt, mamma er bare ikke helt frisk. Du koser deg her du ligger i armene min, to tanker fyker gjennom hodet “jeg er så sliten, er du snart ferdig, kanskje sover du litt også etter pupp, jeg håper det”, den andre “du er den vakreste jenta som finnes, du er så skjønn her du ligger i armene mine, trygg, god og mett.” 

Stirrer ut, det snør i dag. Yes? Vet ikke, helt ærlig så tror jeg at snøen forsvinner igjen, det blir bare grått og trist. 

Det kommer ikke til å være snø på juleaften i år heller.

Sånn helt ærlig. 

Det gjør så vondt å ha slike dager som dette. Jeg kommer meg igjennom det, men det er et slit, det er vanskelig, utfordrende. 

Forvirrende. Jeg er bare så sinnssykt forvirra. Følelser og tanker kastes hit og dit, det føles rolig og greit, men så plutselig føles det helt forferdelig. Ting jeg gjør og tenker blir bare teit, og slik fortsetter dagen, til jeg endelig kan sove og forhåpentligvis være bedre neste morgen. 

Akkurat nå, klokka 1044 føler jeg meg tom, vi får se hva jeg føler klokka 1045. 

Slik er det å være mamma og deprimert. It sucks. 

#ærlig #blogg #hverdag #helse #psykiskhelse #psykisk #mamma #blogger #livet #kaos #redd #følelser #barn #familie

God mandag alle sammen! 

Da er det en ny uke, igjen, og jeg har for første gang i denne bloggens historie planlagt opplegget for bloggen en hel uke fremover. Det er ikke bare innlegg som planlegges, men også hvordan å øke trafikken til bloggen via andre sosiale medier. Jeg ønsker så klart å få lesere og ikke bare trafikk, men da er det også viktig nå i begynnelsen å gjøre folk oppmerksomme på at akkurat denne bloggen eksisterer, og etterhvert vil du som leser få med deg hva jeg skriver om og du velger om du ønsker å følge med videre eller du lar vær. Det er jo viktig at du som leser føler at det er relevant, lærerikt eller spennende å følge med på bloggen min 🙂 

Og hva har jeg å tilby? Jo, jeg skriver rett og slett om min reise mot å bli en toppblogger (føles litt rart og kleint å skrive, men…), hvordan jeg kommer meg gjennom depresjonen i en hverdag med to barn og en mann, og hvordan jeg prøver å finne ut av hvem jeg er, hvem er Guro liksom. Ja, det er en blogg om det å tørre å være seg selv, man kan bli “noe”, eller man er “noe”, bare man er seg selv liksom. 

Det er litt viktig for meg dette her, og nå skal jeg si noe hvor det er viktig å skille person og sak, for jeg må nesten bare LE når jeg leser blogger hvor folk skriver; “bilder av meg helt uten sminke”, også viser det seg at personen bare har wipe extensions, og bare ha fiksa bryna, og bare har fillers eller whatever folk putter i og rundt leppene. Her skal jeg vise dere et ansikt som det ikke er gjort NOE med. Haha! 

Det er jo ikke direkte stygt, men hudormer, litt ringer under øynene, såre lepper og veldig “ikke-gjort- noe- med” bryn er jo egentlig sannheten om hvordan de fleste egentlig ser ut. Litt bleik og trøtt i trynet, synes ikke det ser så ille ut egentlig, men hvis jeg skulle sammenliknet meg med visse andre som legger ut bilder av seg selv uten sminke, ja da.. da.. da lurer jeg egentlig på hva jeg skal kalle dette bilde her. 

Også gir jeg litt opp da, hvorfor må jeg se så fryktelig likbleik ut? Jeg har faktisk aldri følt meg noe særlig fotogen, jeg har som regel alltid prøvd å tulle vekk fotografering ved å lage grimaser, da er jeg hvertfall sikker på utfallet.. haha.. Og da blir de fleste bildene av meg slik som dette, grimaser og long faces liksom.

Hvordan ville jeg sett ut med større lepper lurer jeg på her. Haha.. Ja.. også håret da.. som mamma har man rett og slett ikke tid til å ordne det, jeg børster det kanskje 2 ganger i uka, men det er greit, jeg liker å være mamma med bustete hår. 

Oh well, this body. Det er jo ikke det som er viktigst her i verden, du kan se så pen og pynta ut for min del, men er du ikke grei, er du en ufyselig person, ja nei da vil jeg ikke ha noe med deg å gjøre. Nå sier jeg ikke at folk som fikser på utseende sitt er fæle mennesker, jeg sier bare at det ikke er en selvfølge at folk blir bedre likt bare fordi de ser pene ut. Jeg tenker at det er litt synd på de fleste som ordner på utseendet sitt, det betyr jo som regel at man er utrolig missfornøyd med kroppen sin, tenk å føle slik da, det må jo bare være helt grusomt. 

Det er litt viktig for meg at folk som kommer innom her forstår at jeg ikke brer alle over en kam, jeg er helt sikker på at jeg kunne vært god venn med en person som har fikset både det ene og det andre. Jeg sier bare at.. samfunnet er sjukt. Helt sjukt, for et press vi lever under i denne verden, vi må se slik ut og ditt og datt, hvorfor kan vi ikke fokusere mer på det indre? Det vakre indre? 

Har du noen gang opplevd at du har møtt en person, også har personen bare blitt vakrere og vakrere jo mer du har blitt kjent med personen? Det er ofte det indre som gjør oss virkelig vakre 🙂 

Haha! Ja, det var dagens visdomsord fra en gammel grinebiter, kanskje jeg bare er missunnelig? I dont know, men poenget var vel egentlig at jeg mye heller henger med folk som er vakre innvendig, enn med folk som bare er vakre på utsiden. 

Til slutt, til deg som både er vakker utenpå og innvendig, kudos til deg, jeg er misunnelig. 

Jupp! Husk å følge på 

Snap: gurothagreat 

Insta: gmedvardsen

Facebook: HER

#blogg #hverdag #skjønnhet #mandag #tanker #ærlig #kudos