Måned: oktober 2018

So many voices have been heard, and yet not. So, many arguments have been presented, and yet, we are not finished arguing. So many women are working in ministry, and VERY few of them were at the Annual Council meeting last night. I watched, and I listened, and I suddenly understood that I was holding a grudge to alle the people in favor of the proposal represented. I was snorting, laughing of the people in favor, feeling they insulted me and all the people not in favor of the proposal discussed. 

So what was being discussed and voted over? Well, basically unions, divisions and conferences that do not follow policies will now be reported and it will, after some procedure, be decided whether the  “church administrative units and church employees are in compliance.”1

So sitting in my sofa, listening to the introduction for the meeting, snorting and shaking my head, my husband made me aware of my attitude.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

And that, that really saddened me. Who have I become? Why am I holding a grudge towards so many people, just because we disagree on one matter. 

Well, it boils down to some few thoughts and feelings, which explains- don’t excuse.

I have worked as a pastor for a short time. I am a female in a male dominated working place, but that does not bother me because most of my colleges are supportive. I love my work even though I am not ordained, that does not make a difference in my daily work. But, this conflict, or debate that springs from the question whether unions should decide for themselves if women should be ordained or not, it effects me on a more personal level. It is difficult to describe, but the issue is just a bit discriminating and badly handled. Yeh, really badly taken care of, all of it. 

The conference must have known how divided the church has been on the matter of compliance, and women ordination, and I know leaders have tried to come with suggestions to alternative ways to solve these disagreements, or …problems.2  So, why continue on and vote on something that will fragment us (even further) as a church? 

Further more, it annoys me, or troubles me, that even though we now should “continue forward with our mission”, a huge part of the church will have to swallow a big camel (haha,  I am not sure if that makes sense in English or other languages, but it does in Norwegian, and I think you get the point anyways.), and if the document and proposal had been turned down another huge part of the church would have to “swallow” this camel. Point being, I don’t think we are finished with this yet, and actually, I don’t want it to be finished. There must be other ways to solve these issues in order that we are more free to evangelize in the most productive way possible in our unions,  but still are able to serve God together. 

There must, because I cannot stop think and talk about these issues, because I live in one of the worlds most secular countries and I have to care about these issues in order for people to find Adventism relevant. 

I will not speak on behalf of anyone, that has been done once to much the last couples of days, but I think it is important that I express my opinions in a female pastor rolle, and also as a young person. Many people have contributed to the discussion, I am just putting a more personal vibe to it, hoping that other young people and female pastors feel that we can stand together, show acceptance to the people that differs from our opinions and still stand firm in our conviction. 

Aii.. I am looking forward to see what happens next? Probably not much, but who knows? It’s exciting times and I am looking forward to see God lead this huge church, no matter where. 

At last, who have you become? Let’s help each other to not hold a grudge. 

Let’s listen. 

– Guro 

//Dette innlegget ble postet for noen uker siden, men jeg valgte å ta det av bloggen. Etter tilbakemeldinger fra andre om at de syntes innlegget var bra og viktig velger jeg å legge det ut igjen. Gi gjerne en tilbakemelding på hva du synes!//

Smerte. 

Hvorfor skal “ingenting” gjøre så fryktelig vondt? Jeg er trist, men skulle ønske jeg heller kunne være sint. Jeg er likegyldig, men samtidig rastløs. Jeg er tror jeg er litt redd, men er jeg egentlig redd? Jeg tror på Gud, men klarer ikke å la det “fylle” meg med glede og fred. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har en dårlig dag, og vet ikke om det er bedre i morgen. Det må være bedre i morgen.

Det gjør så vondt, og jeg liker ikke at det gjør vondt. Hvorfor gjør det vondt? 

Er det fordi jeg fortsatt ikke føler meg bra nok? Er det fordi jeg skammer meg over alt mulig rart? Er det fordi jeg føler at jeg ikke kan blogge om hva jeg vil? 

Skal jeg fortelle deg hva jeg egentlig ønsker å blogge om? 

Sex. Ungdomstiden. Aksept. Forvirring i forhold til om man liker en av motsatt kjønn eller samme kjønn. At det er vanlig å eksperimentere. 

Det er viktig å prate om sex, om seksualitet, om kroppen, om det å “eksperimentere”, det å forstå. Jeg har slitt så fryktelig med disse tingene, men jeg føler ikke jeg kan prate om dette like åpent som jeg kan om andre ting, rett og slett fordi jeg jobber som pastor. Er ikke det litt rart? 

Det føles ut som om jeg beveger meg ut på et litt vanskelig område fordi mennesker virker litt redd for dette tema, eller disse temaene. Jeg snakker ikke om seksualitet i en 25- års alder, men i en alder hvor man er barn og går over til å bli ungdom. I en alder hvor man utforsker og det er helt greit, men også i en alder hvor det går i fra å være noe barnlig og utforskende til noe mer, noe mer “alvorlig”. 

Barns seksualitet kan ikke sammenliknes med voksen seksualitet. Barns seksualitet er preget av nysgjerrighet og utforskning. Kilde: sykepleien.no

 I disse fasene i livet er det lett å føle skam, føle at man gjør noe feil, føle at man er ekkel fordi man blir lært til at man ikke skal ta på seg selv, eller utforske, fordi det er synd. At man kjenner på lyst til et annet menneske, men det er egentlig ikke greit helt enda. Her begynner jeg nesten å gråte for dette er et klassisk eksempel på hvordan vi som kirke, med meninger og redsel, kan påvirke unge mennesker til å føle at kirke IKKE er noe for dem. Gud er IKKE en grei person.

Ungdom kan ha behov for å høre at det er bra å ta på sin egen kropp, bli kjent med kroppen sin og bli glad i den kroppen man har. At det er helt vanlig å tilfredsstille seg selv seksuelt, og ingenting å bekymre seg for, kan også være viktig å få fram. På den måten kan man selv finne ut hva en synes er god berøring. Kilde: Suntogsant.no

Dette betyr ikke at alt er greit, la ungdommen gjør som h*n vil. Nei, det betyr at vi skal lære barna og ungdommene å elske kroppen sin, å sette sunne grenser for seg selv, beskytte dem mot de syke idealene vi blir omringet med, Vi trygger ungdommene åre ved å anerkjenne deres følelser og behov, ved å lære dem at Gud skapte oss med seksualitet og dette er vakkert. Kroppen er vakker, begjær og lyst må ikke bli satt i likhet med synd og skam. 

Bibelen skriver litt om seksualitet, og den nevner litt regler her og der, men en hel bok er også satt av til å beskrive et intimt forhold mellom to mennesker som elsker hverandre. Sex er ikke farlig. Det er vakkert.

Halsen din er som Davidstårnet,
          bygd av tilhugget stein.
          Tusen skjold henger på det,
          alle heltenes rundskjold.
          
     Brystene dine er som to gasellkalver,
          tvillinger som beiter mellom liljene.

Isteden for å fokusere på alt det “farlige” ved sex er det bedre å fokusere på alt det vakre ved sex. Det er bedre å prate om det enn å ikke prate om det, for vet du hva? Sex lærer de unge om uansett, om det er fra deg, fra skolen, fra venner eller internet, og tro meg- vi ønsker ikke at unge skal lære om sex fra internet og reality show. Da snakker vi om at sex er greit med alle og med flere, og… ja, hvem vet hva som ikke er greit liksom. 

Jeg tror at vi ved å være mer åpne om sex, og ved å fortelle det som er sant, når det kommer til sex, vil hjelpe mange unge til å være mer komfortable med seg selv, og med sin tro. Jeg slet med min tro fordi jeg følt skam over ting jeg ikke burde skamme meg over. Vi er så strenge. Det er så mange av oss som er strenge, og det må vi slutte med. 

Nå prater jeg i en kristen sammenheng, men jeg tror dette gjelder de fleste, om man tror på Gud eller ikke. Sex er vakkert, men det kan lett bli noe skammelig. Det er opp til oss som har litt mer erfaring å være gode forbilder og hjelpe de som føler seg litt lost, vise mer aksept, og unngår å gjøre sex til en styggedom. 

Vær mer åpen, vær raus. 

Mye mer kunne blitt sagt, men dette er det jeg har fått skrevet i dag. Om det er noe innenfor dette temaet du vil jeg skal skrive om kan du spørre om det HELT anonymt HER!

Vi blogges! 

– Guro <3 

#sex