gme

Hei du, og god Kristi himmelfartsdag. “Fridagen” kom litt brått på, jeg følger tydeligvis ikke veldig mye med når det kommer til slike røde dager. Jeg har fokusert en del på å skrive en tale de siste dagene, og da blir hjernen gjerne litt bomull. Å skrive en tale er litt som å ha muntlig (prøve) eksamen, det skal ha et godt og gjennomtenkt innhold, det skal fremføres og man skal kunne mer enn det man presenterer. Ai, denne uka har jeg også hatt god tid til å skrive denne talen, noe som også betyr god tid til å overtenke alt jeg skriver, men hei, det er slik livet er, ikke sant? Hvertfall har noen av oss det slik 🙂

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men selv om det har blitt en del taleskriving så har det ellers vært en rolig uke. En uke hvor jeg har hatt tid til barna, kjempet videre mot teit trøtthet og gjort mitt beste for å holde hodet ryddig, selv om ikke huset er ryddig. Har du det slik? Hvis det er ryddig i hjemmet så er det ryddig i hodet? Jeg begynner å stressrydde om jeg har det for rotete rundt meg, men da snakker jeg ekte rot liksom, ikke bare at det ligger en bleie her og en truse der. We are talking real stuff here…, ja, så det kjemper jeg imot for tiden. Når man har småbarn kan man gå rundt og rydde hele dagen, allikevel er huset bare halvryddig når kvelden kommer. Ja, det er klisjé og allmen viten, men det er det livet består av akkurat nå, barn, kaos og litt glede, for du er de nydelige <3

De blir så store, og jeg blir så gammel, beklager, men det er dit tankene mine går hver gang jeg begynner å beundre de to små trollene som en dag skal bli… store.. troll..

Så anyway, hva skaper kaos i hodet ditt? Eller har du bare fred for tiden? Uansett så ønsker jeg deg en god kveld videre. 

– Guro ♡

Hei du, og kjære vene!

Jeg har ikke skrevet her på evigheter fordi jeg trodde jeg hadde blitt, hmmm… blokkert eller ikke fått lov til å være med videre i blogg.no., men så feil kan man ta 😍

Jeg har dermed de siste månedene blogget på guroedvardsen.com. Men du så glad jeg ble når jeg skjønte at her har jeg fortsatt tilgang, why? Fordi det er her alt startet. De første innleggene, ups and downs, hele to år tilbake. Jeg er ganske stolt over at jeg har klart å blogge i hele 2 år, med noen småpauser her og der, men likevel det er jo to år.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så hva skjer i livet? Jo, jeg jobber 100% som pastor i Oslo, barna tar mye av tiden, jeg skal mest sannsynlig bli deleier på en dansk svensk gårdshund tispe i løpet av året, jeg og mannen har vært gift i 6 år og jeg sliter fortsatt litt psykisk, men jeg kjempet på og blir bedre for hver dag. Selv om det tar LANG tid å bli “frisk” så er jeg heldigvis mye bedre enn hva jeg var for 3 år siden.

Ja, nei det er mye å glede seg over og til for tiden; sommer, bursdag, ferie, latter og sol. Barna som blir eldre og mannen og jeg som for litt mer “tid” sammen.

Skjer det noe spennende i livet ditt for tiden?

– Guro ♡

Jeg står i dusjen. Tenker. Hva tror jeg egentlig på? Hvordan gir det jeg tror på mening? Gir det mening? 

Å tro på Gud, tro på Bibelen, hva har det å si for livet mitt? Ikke nok med det, å være kristen er komplisert, det finnes så mange «måter» å være kristen på. 

Du har konspirasjonsteoretikere, sannhetssøkere, går -i -kirka -en -gang -i -året -kristne, helsefreak kristne, endetids kristne, Nye Testament kristne, alt- er – lov kristne, ingen – ting – er – lov kristne, liberale, konservative, fanatikere… og midt oppe i alle disse «måtene» å være kristen på har alle en mening om hvordan man blir frelst. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Frelse. 

Det er lenge siden jeg har følt på redsel når det kommer til frelse, det å være trygg på Gud. Men der, i dusjen, kom plutselig følelsen tilbake igjen. Redd. Igjen. 

Jeg vil ikke være redd. 

Jeg tenker at man må lese Bibelen, også kan man holde seg på «rett» vei, det tenkte jeg før hvertfall. Men alle kristne leser Bibelen sin, og MANGE kristne mener at de har rett- i sine meninger, hva slags sprø meninger det enn måtte være.

… med en gang man mener at man har sannheten, har rett… det bare… da… det er ikke helt greit… det passer ikke helt inn i nåtidens måte å tenke på— derfor passer det ikke helt for meg å tro at man har «sannheten». Sånn er det bare. 

Ja, sånn er det bare. 

Hva tror du? Kan noen ha hele sannheten? 

Vi blogges!

— Guro <3

Hallo dere! 

Denne helgen har jeg hatt en liten husmorsferie hos en av søstrene mine på det glade Sørlandet. Jeg hadde en tale i Kristiansand på lørdagen, og resten av tiden gikk med til familie og venner, en utrolig koselig tur, men også utrolig deilig å være hjemme hos mann og barn igjen. Forresten, har jeg husket å nevne at Veslemor har begynt å gå, eller hun har ikke bare begynt,  nå går hun faktisk. Ai… Trodde aldri dagen skulle komme, men det gjorde den, og det til og med før jul. Hun har tatt seg litt bedre tid enn broren sin, han begynte å gå da han var 10- 11 måneder, og Veslemor rundt 17 måneder. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Disse fine barna bare vokser så alt for fort, Veslefar er faktisk snart halvveis til barneskolealder, tenk det, allerede halvveis. Den dagen kommer også til å komme. 

Å kjære… husker så godt at jeg lurte på hvordan livet mitt kom til å bli, hvem kom jeg til å gifte meg med, hva kom jeg til å jobbe med, kom jeg til å få barn… hvor kom jeg til å bo… Alt dette har skjedd, og allikevel så skal det skje en hel del mer før “lyset” slukkes. Haha, ja, mye skal skje før “ingenting” skjer. Livet. 

Tanken på det livet som jeg har nå gjør meg alltid så takknemlig. Jeg blir så glad av å tenke på barna, mannen, familien, jobben… livet. Jeg er så takknemlig for at jeg er på et slikt sted nå i livet, det står til en slik STOR kontrast til hvordan jeg følte det og hadde det for snart 2 1/2 år siden. Det er sprøtt det også, at jeg har kommet meg igjennom en slik tung del av livet, og jeg er fortsatt her. 

Takk. Igjen. Takk. 

Takk til hvem? 

Gud. Mannen min. Familien min. Barna mine. Helsevesenet. Menigheten. 

 Er du takknemlig for livet ditt? Hvis du er det, så gleder jeg meg med deg, hvis du ikke er det… så sender jeg deg en klem, stor klem…

Vi blogges!

Guro <3

Hei dere!

Jeg sitter på Gardermoen og skal straks fly ned til Kristiansand. Jeg er trøtt og prøver å finne ut av om jeg har noe «viktig» å skrive om, noe politisk, noe… som har verdi. Men det eneste jeg klarer å komme på akkurat nå som jeg sitter her er …. å snakke om mennesker.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Om hvor like vi er. Hvor forskjellige vi er. Hvor mange verdener, tanker, følelser,  som befinner seg bak ett hvert menneske.

Så mange hemmeligheter. Hva er din hemmelighet?

Hva er dine drømmer?

Min drøm, den er å eie er eget hus, gjerne et småbruk, min drøm er å være en god mamma, en som er der hele tiden. Min drøm er å eie en hund.

Jeg drømmer om å alltid føle meg selvsikker, jeg drømmer om å være fornøyd- hele tiden.

..

Kan et menneske være fornøyd hele tiden?

Kanskje ikke.

Men det går an å ha fred i hjertet… hele tiden. Tror jeg.

Masse svada herfra i dag.

Vi blogges!

– Guro <3

…men det har skjedd en ganske stor forandring på bloggen! blogg.no har valgt å flytte over til wordpress, og jeg har endelig fått tilgang til det nye opplegget. Det blir kanskje ikke så mye forskjell for dere, men det er en ganske så stor forskjell for meg som skal lage blogginnlegg, hihi.. Jeg LIKER det!

Anyways, det er jo da på tide å bli litt mer aktiv her igjen- noe jeg gleder meg til. Det har jo vært noen tøffe uker, tirsdag og onsdag denne uken var heller ikke så gode da jeg slet veldig med angst, men i dag er jeg litt roligere i hjertet … igjen.

Det verste med å bli “overrumplet” med angst er rett og slett det at jeg føler meg så ubrukelig. Alt som krever en tanke blir for mye for meg, skal jeg ta oppvasken eller ikke? Skal barna får grøt eller brød til kveldsmat? Slike små spørsmål blir fryktelig store inne i hodet mitt, kroppen går i lås, og jeg forsvinner litt inn i denne bobla. Den berømte bobla, den som før var et tilfluktssted, men som nå av og til er mer som en plage.

Før trengte jeg å beskytte meg selv fra vanskelige følelser og tanker, men det førte også til at jeg var mindre til stede, mindre oppmerksom, oppslukt.  Jeg trenger ikke denne “beskyttelsen” lenger, bobla er ikke nødvendig lenger, så derfor er jeg glad for at den forsvinner når jeg jobber for å få den vekk. Det er vel en seier, er det ikke det?

Hvordan har dere hatt det de siste dagene… ukene? Har livet behandlet dere godt? 

Jeg har forresten egentlig skrevet et innlegg før dette her, men det ble borte i prosessen med å flytte bloggen- så jeg vil derfor bare nevne at om du har lyst til å få med deg noen skjønne vinterbilder av en nydelig katt er det bare å følge meg på @gme.93 på Instagram 😀

Forresten, nå tror jeg det skal være mulig å legge igjen en kommentar helt anonymt, det er flere som har nevnt at de må legge igjen en hjemmeadresse, og det er det jo ikke alle som har så… Jeg håper det ordner seg nå 🙂

Vi blogges!

• Guro <3